Netflix gir oss en kreativ sjangerhybrid mellom krigsfilm og spionasjefilm satt til et Europa på randen av en ny verdenskrig.
Munich: The Edge of the War (München – på randen av krig, 2021) tar for seg den nervepirrende konferansen mellom europeiske statsledere i München i september 1938. Under møtet kommer to unge menn tett på den britiske statsministeren og den tyske kansleren, og de er begge villig til å sette alt på spill for å hindre at nasjonene bryter ut i krig.
Vi møter Hugh Legat (George MacKay) og Paul von Hartmann (Jannis Niewöhner) under deres studier ved universitetet i Oxford i 1932. Seks år senere har det brutt ut en internasjonal krise hvor tyske kansleren Hitler gjør territoriale krav på Sudetlandet med sine sudettyske innbyggere fra tsjekkerne. For å oppnå dette målet er Tyskland i ferd med å mobilisere samtidig som resten av Europa preges av uro.
Konferanse i München
Hugh, som nå er gift og har barn med Pamela, jobber som statsminister Neville Chamberlains (Jeremy Irons) private sekretær. Samtidig som de britiske folkevalgte forsøker å finne en fredelig løsning på den betente situasjonen, må barna i London teste ut gassmasker i frykt for hva som kan skje. I Berlin preges gatene av nazister med hakekors og jøder som diskrimineres på det verste. Hughs tidligere studiekollega Paul jobber nå for Hitlers utenriksavdeling.
En konferanse settes i stand i München for å diskutere de tyske territoriale kravene. Hugh inngår som en del av den britiske delegasjonen sammen med Neville Chamberlain. Her skal han fungere som tolk, men blir ufrivilligen slags spion for MI6. Dermed utartes München – på randen av krig som en slags sjangerhybrid i grenselandet mellom krigsfilm og spionasjefilm. Dog er det først og fremst et klassisk britisk drama og en historieleksjon om en angstfylt, men noe mindre utbredt kjent hendelse i oppløpet til andre verdenskrig.
Vi har sett Gary Oldman som en presset Winston Churchill i mesterlige Darkest Hour (2017) som omhandler en lignende situasjon i mai 1940. Her skal det enten forhandles om en fredsavtale med Hitler eller forsvare fedrelandet til døden. I Darkest Hour presenteres Churchill først som en ufordragelig og alkoholisert person med et katastrofalt rulleblad med store tap i Gallipoli og Norge, for deretter bli respektert og geniforklart.
Et karakterstudium av Chamberlain
München – på randen av krig er på lignende vis et karakterstudium av Chamberlain i en bestemt situasjon og tidsperiode. Filmen er neddempet fremfor storslått. Men med en oppadgående spenningskurve, og kreative bidrag til virkelighetens historie, blir det både spennende og til tider intenst. Filmen er en påkostet britisk produksjon fra Turbine Studios, som sto bak Steve McQueens Small Axe (2020), og er laget for Netflix. Man får følelsen av at den prøver å tilnærme seg en lik presentasjon som Darkest Hour, men i en noe lettere utgave. Seeren bør ha et snev av innsikt i hva som foregikk i denne tidsperioden da det ikke er noen overforklarende fortellerstemme som utbroderer dette i starten.
Er dette en sann historie? Svaret er både ja og nei. På fornuftig vis unnlater den å proklamere at den er basert på en sann historie, antageligvis for å ikke provosere historikere eller for å bli et sannhetsbevis på det som virkelig skjedde. Manuset baserer seg på Robert Harris´ roman «Munchen» fra 2017. Harris er en av verdens mest suksessfulle forfattere i dag og har tidligere skrevet romaner som «Enigma», samme handling som i The Imitation Game (2014), men riktignok filmatisert som Enigma (2001) med Kate Winslet i hovedrollen. Nylig kom også Roman Polanskis J´accuse (2019) også basert på hans roman av samme navn. Man kan på den ene siden angripe München – på randen av krig for historieforfalskning eller la seg rive med i en noe fiksjonell variant av historien.
Tar seg store friheter
Filmen München – på randen av krig tar seg store friheter og både Hugh og Paul er fiktive karakterer. Paul von Hartmann er løst basert på den tyske diplomaten Adam von Trott zu som skulle bli arrestert i forbindelse med komplottet mot Hitler 20. juli 1944, best kjent i Bryan Singers filmatisering Valkyrie (2008). På dette viset kan München – på randen av krig fungere som en god kompanjong og forsmak til andre filmer om komplott mot Hitler som Elser – 13 minutter etter Hitler (2015). Jeremy Irons’ mer fiktive tolkning av Chamberlain er en svært god prestasjon, men er en mer geniforklart variant enn tidligere filmers presentasjon av denne statsministeren.
Romanen og filmens store poeng er at Chamberlain brukte konferansen til å skaffe britene tid til å mobilisere før en kommende krig. I filmen uttaler Chamberlain at Hugh var for ung for forrige krig, mens Chamberlain var for gammel. Dette er et svært fiffig pek til George MacKays svært imponerende rolle som Schofield i Sam Mendes´ 1917 (2019). På samme måte som Darkest Hour brukte en sekretær som inngangsvinkel for å få nærhet til Churchill blir Hugh vår ingangsvinkel til Chamberlain. Den virkelige historiens inkompetente og ineffektive Chamberlain er nå en sterk og listig statsminister.
Darkest Hour, Dunkrik (2017) og Their Finest Hour (2016) dannet en slags trilogi om evakueringen av Dunkirk. München – på randen av krig er et godt tilskudd til den moderne fortellingen om britenes rolle i de tidlige fasene av andre verdenskrig. Filmen fungerer godt selvstendig, men bør være en naturlig begynnelse for de som ønsker å gjøre gjensyn med Darkest Hour og Dunkrik.