Dette er utvilsomt en av årets beste skandinaviske filmer. Filmen om forfatterinnen Tove Ditlevsens destruktive ekteskap blir løftet av glitrende skuespill og gir en sterk opplevelse.

Tove Ditlevsen er en av etterkrigstidens store danske forfattere. I 1975 ga hun ut sin selvbiografiske roman, «Vilhelms rom», hvor det tydelig beskrives helvetet i hennes fjerde og siste ekteskap med Victor Andreasen, sjefredaktøren for Ekstra Bladet, som varte i 22 år.

Teaterstykket «Toves værelse» av Jakob Weis hadde premiere i 2016 med Paprika Steen og Lars Brygmann i hovedrollene og mottok blendende anmeldelser. Filmatiseringen er basert på dette teaterstykket, med Weis som også har skrevet det fremragende filmmanuset.

Regien er gjort av Martin Zandvliet, kjent for den utmerkede krigsfilmen Under sanden. Overføringen fra scenen til lerretet er svært vellykket. Steen og Brygmann fortsetter i hovedrollene. Filmen vant for øvrig Publikumsprisen på Den norske filmfestivalen i Haugesund.

Danskene blir ikke ferdig med sin store forfatterinne. I sommer var danske aviser og TV-stasjoner fylt med artikler om hennes familie. Boken «Tove Ditlevsen var min mormor», skrevet av barnebarnet Lise Munk Thygesen (59), avslører påstander om misbruk og overgrep i familien, noe som også kommer til uttrykk i filmen.

Sarkasmene hagler

På 60-tallet bor Tove Ditlevsen i et herskapshus sammen med sin sadistiske sjefredaktør, Victor Andreasen. Deres forhold har en spesiell dynamikk, med raske skift mellom kjærlighet og hat, komplimenter og ydmykelser.

Handlingen utspiller seg hovedsakelig i ett rom hvor sarkasmer forgifter tilværelsen. Det ekteskapelige forholdet er preget av konflikter, spesielt på grunn av Tove Ditlevsens misbruk av piller og alkohol, samt hennes mange psykiske sammenbrudd som førte til innleggelser, i tillegg til utroskap fra begge parter.

Når vi møter dem, er det som en vanlig dag. Victor går ut, angivelig for å dra på jobb, men det er åpenbart at han skal møte sin yngre elskerinne. Han hadde også et seksuelt forhold til Tove Ditlevsens purunge datter.

Når den unge forfatteren Klaus Rifbjerg (Joachim Fjelstrup) kommer for å diskutere litteratur under lunsjen, aner han ikke hva som venter ham. Han blir snart en brikke i deres interne maktspill, der målet er å såre motparten mest mulig. Victor er tydelig misfornøyd med Rifbjerg. I bakgrunnen observerer husholdersken, fru Andersen (Sonja Oppenhagen), det hele.

Suverene skuespillere

Det er forståelig at man lurer på hvordan disse to kunne holde ut med hverandre, gitt det giftige forholdet deres. Det virker som om giften i forholdet var det som faktisk holdt dem sammen. Tove Ditlevsen ble innlagt flere ganger på sinnssykehus før hun tok sitt eget liv med en overdose piller i 1976.

Filmen har et sterkt manus, men det er skuespillerne som virkelig løfter den til et høyere nivå. Paprika Steen og Lars Brygman leverer enestående opptredener i hovedrollene. Deres tidligere erfaring med å spille de samme rollene på teateret gir dem en dyp forståelse av karakterene og gjør at de bringer ekteparet Ditlevsen/Andreasen til live på kinolerretet.»