Hillmar Oddssons nyeste film, som er Islands nominasjon til Nordisk Råds store filmpris, er en fascinerende roadmoive med absurde og groteske undertoner.
Den handler om einstøingen Jón, som har lovet sin mor å sørge for begravelse i hennes egen hjemby når hun dør. Dette fører dette til en roadtrip av det sjeldne slaget. Istedenfor å putte henne i en kiste, sminker han liket etter hennes eget ønske, og setter henne i baksetet i bilen.
Han oppfyller morens siste ønske og kjører henne rundt på Island på vei til den lille hjembyen, sammen med hunden Bresjnev, selvsagt oppkalt etter datidens store skurk. Men til tross for at moren er død, plager hun ham med et konstant mas. Dette er typisk islandsk magisk realisme og galgenhumor.
Melankolsk tilbakeblikk
På tur med mamma finner sted i 1980 og er et melankolsk tilbakeblikk på islandsk historie. Naturskildringene og landets magiske kraft er en vital del av filmen, som tidsriktig nok er filmet i svart/hvitt. Oddsson har også mange gode gags og assosiasjoner i sin film, bl.a. på flyplassen, der oppropet for neste avgang går til Luxembourg. De som kjenner godt til Island vet at dette fyrstedømmet i Europa er viktig for både film- og brennevinsproduksjonen i landet.
Og trodde du at fiske-eksporten er det mest sentrale for islendingene? Da må du tenke deg om etter å ha sett denne filmen, garn fra saueull er nok mer i folks fokus. I ulike sekvenser dukker også et italiensk inspirert Commedia dell’arte trupp opp, hvor Jon drar kjensel på en ung vakker kvinne, kanskje hans datter? Dette er en hyllest til Federico Fellini, som jeg vet Oddson setter stor pris på, samtidig som det er en link til Italias store betydning som handelspartner med Island gjennom mange hundre år. Fisk ble byttet med vin, som her i Norge.
Hilmar Oddsson er en sentral skikkelse i den islandske filmindustrien, på linje med søylene August Gudmundsson og Frídrík Thór Frídríksson. Oddsson kommer fra en teaterfamilie i Reykjavík og er både filmskaper og musiker, bl.a. stiftet han popgruppen Melchior. Han studerte filmregi på filmskolen i München fra 1980 til 1985, hvor han bl.a. regisserte In The Shadow of Scartaris, der deler av Jules Vernes reise til jordens indre ble filmet på Snaefellsjokullisbreen på Island.
Erfaren filmskaper
Hans første spillefilm Eins og skepnan deyr hadde premiere i 1986. Det er en psykologisk thriller som handler om skjebnen til to unge mennesker i det øde og dystre islandske landskapet. Filmen ble godt mottatt på Island. I tillegg til regi skrev Oddsson manuskriptet og komponerte deler av filmmusikken.
Filmen Tár úr steini (Tårer av stein), som er basert på livet til den islandske komponisten Jon Leifs, hadde premiere i 1995. Den deltok i mer enn 30 festivaler og vant flere priser.
I 2004 hadde filmen Kaldaljós (norsk: Kaldt lys) premiere. Den var Islands bidrag til Oscar-utdelingen i 2004. Som flere av Oddsons andre filmer spiller også Kaldaljós på det overnaturlige og mystiske, noe som ofte er et kjennetegn ved islandsk film.
Mellom sine filmprosjekter jobbet Oddsson som freelanceprodusent og regissør i islandsk TV.
Det er således en erfaren, dyktig og interessant filmmann som nå er tilbake innen nordisk spillefilm. Men vi kunne ha forventet en strammere og mer underholdende historie, enkelte av sekvensene er rent ut kjedelige og forutsigbare og driven i filmen er litt matt og blek. Men den har hatt en sterk internasjonal festivalkarriere, med bl.a. deltagelse i TIFF Romania 2023, Shanghai IFF 2023, Golden Horse Fantastic FF 2023, Cleveland FF 2023, Bifest 2023, Glasgow FF 2023, Göteborg FF 2023, WP PÖFF Tallinn Black Nights 2022, MP Tiff Selects 2022, Haugesund Internasjonale Filmfestival 2023 og Oslo Pix 2023. Så hvem vet, kanskje får den også Nordisk Råds Filmpris?