«Feud: Capote vs. The Swans» er en serie som fengsler med sjarm og intriger samt et dypdykk inn i menneskelige relasjoner – innrammet av det glamorøse livet til New Yorks elite.
PÅ HBO MAX: Ryan Murphys antologiserie vender tilbake med en sesong som er både dyster og vakker. Under forfatteren Truman Capotes tid blant New Yorks elite samlet han en indre krets av kvinner som han kalte sine «svaner» – elegante og rike.
Men som «Feud: Capote vs. The Swans» avslører, er det mer ved kallenavnet «svane» enn et polert eksteriør. Slik Capote (Tom Hollander) formidler det i Ryan Murphys HBO Max-serie, kan svaner fremstå som uanstrengte, men det ligger enormt arbeid bak for å opprettholde illusjonen og den statusen i samfunnet.
«Feud» skildrer Capotes suksesser fra midten av århundret og hans fall fra sositeten gjennom en tidslinje som fokuserer like mye på sladder og kjendisliv som på den utfordrende opplevelsen av å skape et mesterverk. Den ikke-lineære tilnærmingen er tydelig fra den første episoden. Showrunner Jon Robin Baitz og regissør Gus Van Sant rammes inn på forskjellige måter for å understreke Capotes rykter og arbeid, som han senere kanaliserte inn i den ufullendte romanen «Answered Prayers.»
Altoppslukende fortelling
Ved å hoppe mellom brudd før og etter vennskap gir Baitz et innblikk i hvor mye Capote hadde å tape da Esquire publiserte «La Côte Basque, 1965» i 1975. Suksessen med «Breakfast at Tiffany’s» og «In Cold Blood,» samt deres filmatiseringer, sikret Capote berømmelse og presset ham til å levere en etterlengtet oppfølger. «Feud» knytter Trumans forræderi mot hans vakre og rike venner til en altoppslukende fortelling. Tom Hollanders fremragende tolkning fanger subtilt frykt og selvforakt i hver bekymring for romanens skjebne.
Med Philip Seymour Hoffmans Oscar-vinnende tolkning av Capote, har Hollander store sko å fylle. Hans fremragende rolle gjør ham til en verdig etterfølger. Han skifter smidig mellom ulike følelsesmessige nivåer, fra full til edru, og leverer Trumans skarpe fornærmelser og sjeldne øyeblikk av sårbarhet.
Sterke prestasjoner
Hans medskuespillere, inkludert Demi Moore og Naomi Watts, leverer også sterke prestasjoner. Moore balanserer skjørhet og raseri som Ann, mens Watts gir liv til svanenes grande dame, Barbara «Babe» Paley. Dynamiske øyeblikk mellom Watts og Treat Williams, som spiller Babes ondsinnede ektemann, gir ekstra intensitet i den fjerde episoden.
I sentrum er Capote, som, bortsett fra å være en berømt forfatter av verk som «In Cold Blood» og «Breakfast at Tiffany’s,» skaper et navn for seg selv ved å fornøye New York Citys rikeste og mest trendy med vittige historier og hete sladder. Alt fra pinlige baderomsvaner til anklager om drap ligger på bordet. Capotes ivrige lyttere spiser det opp: Som en karakter uttrykker det, er han «det morsomste som finnes».
En gurus fall
Denne tendensen til lettsindighet har gjort Capote til venn, sosial guru og fortrolige til en rekke rike kvinnerkvinner. Blant dem er Slim Keith (Diane Lane), C.Z. Gjest (Chloë Sevigny), Lee Radziwill (Calista Flockhart), og den nærmeste og favoritten av alle svanene hans, Babe Paley (Naomi Watts).
Disse vennskapene stopper spektakulært når Capote publiserer et utdrag fra det som er ment å bli hans neste roman, «Answered Prayers.» Med tittelen «La Côte Basque, 1965,» inneholder historien tynt forkledde versjoner av hans kjære følgesvenner – og deres mest skammelige hemmeligheter. Capotes svik fører til at svanene hans unngår ham fullstendig, og ekskluderer ham fra sositeten han holdt så høyt. En nedadgående spiral følger snart: Capotes alkoholisme øker, og han klarer ikke å fokusere på «Answered Prayers.»
Glamouren er et tveegget sverd. Svanene er ofte elendige og usikre, fanget i forgylte bur. Babe er det viktigste eksempelet; jakten på perfeksjon har fremmedgjort henne fra barna og betyr at hun blir hos sin utro ektemann, mediemogulen Bill Paley (Treat Williams), for å holde tritt med utseendet. Så er det selvfølgelig Capote selv, hvis fall fra nåde fører til en rekke selvdestruktive valg, inkludert voldelige forhold og rusbruk. For alle er det bedre å være inne og ulykkelig enn ute og alene.
«Capote vs. The Swan» gir oss et glimt inn i det symbiotiske forhold mellom forfatteren og hans såkalte venner. Han trenger dem for å opprettholde sin relevans i samfunnet, og de trenger ham for å få tilgang til høyere sosiale lag.