Det er ni år siden den første «Innsiden ut» der store deler av filmer foregår inne i følelseslivet til et barn, representert ved fem ulike figurer for Glede, Sorg, Frykt, Sinne og Avsky. Alle river og sliter i hovedpersonen Riley, som da var 11 år, og hendelser lagrer seg i kuler i et svært arkiv i hjernen, og det baller på seg.

Nå har Riley vokst og står foran puberteten! Det betyr at en rekke nye følelser vil rive og slite i den unge jenta. Tannreguleringen er på plass og foreldrene blir mer perifere og tidvis håpløse.

Rammen er ishockeyspill og håpet om å bli oppdaget allerede i ung alder. Riley har talent og blir valgt til en camp med to andre jenter fra klassen. På campen er noen av forbildene deres og lojaliteten blir satt på prøve når Riley gjerne vil vise sin litt eldre heltinne at hun er kul og på høyden samtidig som hun forsøker å beholde tonen og vennskapet med de jevnaldrende fra klassen.

De nye følelsene Angst, Misunnelse, Forlegenhet og Kjedsomhet (kledelig fransk Ennui) kjemper sammen med de «gamle» følelsene til det beste for Riley, men uenigheten om hva som er best er stor. Glede, som vi kjenner godt fra før, og Angst er motpolene som trekker i hver sin retning, mens alle de andre fyller ut bildet og iblant blir det i meste laget for Riley.

Som tidligere viser filmen i minst like stor grad hva som skjer inne i Riley som det som foregår utenfor. Det er imponerende hvilke fantastiske univers filmskaperne har kreert og hvilket drama som utspiller seg med alle de animerte virkemidlene. Så er det da også Disney og Pixar som står bak.

En liten kvise på haka får merkelig nok være i fred for filmskaperne og følelsene og ved et par anledninger dukker det opp en gammel dame som følelsen Nostalgi, men hun blir sendt ut igjen. Det er for tidlig å komme med slikt. Det kan jo være et hint om at det kommer mer og flere Innsiden Ut? Uansett er dette en underholdende stund for hele familien hvor mange vil kunne kjenne seg igjen.