I året 2044, gjør loopers de skitne jobbene for mafiaen fra 2074. Nemlig, i 2074 er tidsreise mulig og ulovlig, og den beste måten å bli kvitt seg med en plagsom mann (og kropp) er å sende offeret tilbake til det dystre 2044, der en leiemorder eller looper venter på å avslutte jobben. Joe (Joseph Gordon-Levitt) er en av de mest suksessfulle loopers som ikke stiller noen moralske spørsmål. Men hva skjer da han en dag står ansikt til ansikt med sitt 30-år eldre selv (Bruce Willis) som ble sendt tilbake for å bli drept, og som bærer noen fremtidige hemmeligheter med seg? 
 

 Allerede med sin debutfilm fra 2005; den glimrende tenårings-neo-noir-pastiche-filmen
Brick, viste regissør Rian Johnson en ypperlig evne til å bruke gamle sjangertradisjoner og oppdatere og oppfriske dem med ny innstilling, og mer moderne drakt. Han fortsetter dette arbeidet i denne oppfinnsomme futuristiske thrilleren med western- og film-noir-elementer. Han tilføyer også det tidsreise-aspektet fra filmer som
Terminator eller
12 Monkeys, som alltid kan være en risiko i denne sammenhengen, fordi tilskueren må følge med på reisen og bli overbevist av oppsetningen. Men da den eldre Joe sier til sitt yngre selv at det ikke er noen vits i å prøve å forklare hvordan de havnet sammen (“We could waste all day making diagrams with straws”), får Johnson dette av veien så han kan konsentrere seg om handlingen og karakterutviklingen, noe han gjør en glimrende jobb med. Han bruker også sjansen til å tilføye noen tankefulle betraktninger om hvordan vi forandrer oss eller ikke gjennom årene, og hva vi kunne gjort om vi visste hvordan vi blir i fremtiden.  

Johnson får god hjelp fra samtlige i skuespillerstaben, men spesielt Joseph Gordon-Levitt og Bruce Willis som spiller mot og av hverandre på en effektiv måte. Flersidige Emily Blunt som viser en tøffere side av seg selv som en enslig mor som gjør det hun kan for å beskytte sin unge sønn. Hvordan alt dette henger sammen må du oppleve selv, men Johnsons historie serverer forskjellige vrier på veien, inkludert den siste og litt uventede en. Den avslutter denne oppfinnsomme og underholdende reisen på en oppløftende måte.