Sensommer er et usedvanlig drama. Heidi Toini og Rolf Kristian Larsen spiller et ungt kjærestepar som er på motorsykkeltur i Nord-Frankrike. De får problemer med motorsykkelen og i det dårlige været får de overnatte i huset til en aldrende forfatterinne (Bente Børsum). Det er likevel ikke så tilfeldig at nettopp de har kommet dit, og gradvis kommer hemmelighetene de tre bærer på til overflaten.

Heidi Toini, som er fra Elverum, har jobbet sammen med Henrik Martin Dahlsbakken tidligere.

– Han hadde hørt om meg på videregående gjennom felles bekjente og spurte meg om jeg ville komme og prøvefilme da han skulle lage sin første novellefilm. Da var jeg nitten, det er ti år siden nå til sommeren. Siden så har jeg vært med på tre prosjekter med ham.

82-årige Bente Børsum har den tredje hovedrollen i filmen. Hun og Heidi spilte sammen i Henrik Martin Dahlsbakkens I tiden i mellom.

– Den gang traff vi hverandre ikke. Vi spilte den samme karakteren – jeg den unge – og hun den eldre utgaven, så jeg møtte henne først på innspillingen av Sensommer i fjor.

Rolf Kristian kom inn i
Sensommer via Heidi: – Da Henrik skulle caste den mannlige hovedrollen foreslo jeg Rolf Kristian for ham. Henrik ble veldig gira på det med én gang. På den tiden var Rolf Kristian og jeg nesten ikke kjærester engang – eller var vi det?

– Vi var det, sier Rolf Kristian, men det var nokså ferskt.

Engelskspråklig

–
Sensommer har hovedsakelig engelsk dialog, i tillegg til fransk. Hvordan har det vært?

 – Nå har vi begge vært innom skuespillerutdanning i New York, så språket var ikke noen hindring, sier de begge.

– Det som er fint med slike litt mindre prosjekter, og hvor man har en stor rolle i et lite prosjekt, så har man muligheten til å påvirke litt. Vi hadde en del runder på manuset. Vi fikk lov til å komme inn med våre innspill og våre meninger. Samtidig så er Henrik veldig sta – og det er vi også – og det er Bente Børsum også. Så det ble noe runder der. Men så er det jo nettopp gjennom diskusjon og friksjon ting skapes, fremhever de. – Det var egentlig en veldig fin prosess – både det som skjedde i forkant og under innspillingen.

– Er det veldig forskjellig fra store og dyre produksjoner?

– Når jeg har vært med i disse litt tyngre prosjektene som
Kampen om tungvannet og den kommende
Nobel, Kongens nei og
Løvekvinnen – så fungerer det helt annerledes. På de produksjonene er det litt mer å komme inn og gjøre jobben din. Det er ikke tid til så mye utenom. Det går veldig fort og det er ofte andre ting som er i fokus. På en film som Sensommer føler du virkelig at du er med og lager filmen.

– Vi kom jo inn på et veldig tidlig stadium også, forsetter Heidi – før manuset var satt og storyen var helt ferdig spikra.

Sammen for å skape

Sensommer er spilt inn på location i Bretagne i Nord-Frankrike. Både skuespillere og alle bak kamera bodde på settet under hele innspillingen. Og det er noe som Rolf Kristian Larsen liker.

– Nesten alle filmer burde egentlig bli lagd slik. Den første filmen jeg var med på var
Fritt Vilt, da bodde vi på Leirvassbu. Mannen som elsket Yngve ble filmet i Stavanger, og da bodde mer eller mindre alle skuespillerne på samme hotell. Den bobletilværelsen man er i da er veldig viktig når du lager film. Det er det vi holder på med nå – du har ikke to andre jobber og en fotballtrening ved siden av – eller hva det måtte være – eller hjem til kone, barn og middagsselskaper. Vi er her faktisk sammen på fulltid for å skape noe. Det er den måten jeg helst vil lage film på, og det gjorde vi virkelig i Frankrike med
Sensommer. Det var seksten intense dager oppå hverandre – fire soverom og seksten personer.

Heidi er enig: – Og Henrik liker jo også veldig godt å jobbe på den måten. Jeg tror han liker den familiefølelsen man får når man er så tett sammen som vi var på
Sensommer – og som vi også var på
Cave som kommer på kino i august.

Sammen på scenen

Rolf Kristian Larsen og Heidi Toini spiller for tiden sammen i Herr Marmelade på Det norske Teatret. Det var ikke planlagt. Heidi Toini kom inn etter at Marthe Germaine Christensen måtte trekke seg fra rollen. Heidi fikk sju prøvedager og så rett på premiere.

– Hun var helt rå der, sier Rolf Kristian. – Det har gått veldig bra og vi har fått gode kritikker.

– Hvordan er det å være par og jobbe så tett sammen, både på teater, film og tv?

– Vi er begge nerder på film- og  teaterfaget, og synes det er gøy å snakke fag og gjør det mye hjemme også. Egentlig er det fint å ha et prosjekt som er noe annet enn oss som kjærester, sier Heidi.

– Hvis du skal ha en faglig heftig krangel, så er det jo fint å kunne kysse etterpå. Vi diskuterer jo mye, men vi har jo mange ting vi er veldig enige om. Vi har jo gått samme skole i New York, men det er klart det er mange ting vi er uenige om også. Da blir det gjerne litt krangling eller diskusjon før vi blir enige til slutt. Jeg synes det fungerer veldig bra det å være skuespillere som par og å jobbe sammen, sier Rolf Kristian.

Superhelt

– Det som var vanskelig på
Sensommer var å spille inn sexscenene. Det er jo noe som er veldig privat. Det blir selvsagt ikke lettere med en veldig sjenert og nervøs lydmann, men det gikk jo helt fint. Scenen ble utsatt helt til siste dag – vi måtte bare gjøre det. Soverommet som vi bodde på er også soverommet i filmen.

– Bente Børsum (82) er jo en voksen dame. Hvordan taklet hun å bo og spille film i denne settingen?

– Hun var jo en superhelt. Hun var jo den eneste som hadde eget rom. Det skulle jo bare mangle. Det var utrolig imponerende med den arbeidsinnsatsen hun la ned.

– Hun er jo med i så å si hvert eneste bilde. Hun klagde aldri på lange dager eller arbeidsoppgaver. Hun klatret jo opp stiger og inn vindu i tredje etasje. Jeg tror også at dette betydde mye for henne. Hun var veldig giret på prosjektet. Hun er jo ikke en hvilken som helst 82 år gammel dame.

Intenst

Innspillingen bød på lange dager. De startet tidlig om morgenen, hadde lunsjpause – og så innspilling utover kvelden.

– Var det fransk standard på cateringen?

– Det var jo også helt fantastisk i forhold til hvordan det vanligvis gjøres. Vanligvis på et filmsett er det et cateringselskap som skal tilfredsstille alles ganer. Da blir det som oftest litt smakløst. Her var det jo vi alle som lagde maten sammen. Det var som oftest veldig god mat – med vin inkludert. Tre i staben var veldig flinke – så de sto for mye av matlagingen. Men det var litt slik at alle hjalp til for å få ting til å gå opp på tidsskjemaet.

– Seksten dager er jo urolig kort tid på en slik film?

– Ja, det var jo veldig intensivt og vi hadde ikke mye fri. Det gikk jo i ett og vi tok jo opp på film og hadde ikke uendelig med filmruller heller. Det gir en nerve. Jeg tror det har slått positivt ut her. Alt måtte gjøres innenfor så og så mange meter film, og begrenset dermed hvor mange tagninger vi kunne ha av en scene. Det er jo nesten helt uvant i dag hvor alle filmer digitalt, sier Rolf Kristian.

– Savner du det?

– Ja. Jeg skulle gjerne ønske det var forbudt å lage film digitalt. Det som koster nå som alle ting gjøres digitalt er jo tiden og ikke selve filmrullen. Bruker du film må du være mer konsentrert. Du lar ikke bare tagningen gå hvis det gjøres en feil. Du bryter fordi det koster penger. Derfor opplever jeg at konsentrasjonen og nervene er mye høyere både foran og bak kamera når du bruker film.

Valg

Rolf Kristian Larsen har det siste året vært mye med i film og tv med krig som tema;
Kampen om tungvannet i fjor og de kommende
Kongens nei og
Nobel i år.

– Hva er avgjørende når du sier ja til en rolle?

– For meg handler det om å finne ut om en rolle har en bue – en historie hvor man gjennomgår noe og gjør et inntrykk. Da kan det være både en liten og en stor rolle. Så lenge karakteren har en reise og påvirker noe, så er det interessant. Det er slike roller jeg leter etter. Hvis rollen er mer er staffasje så er det jo ikke så interessant.

– Jeg er veldig enig i det Rolf Kristian sier, og så er det jo veldig gøy når man får muligheten til å gjøre to vidt forskjellige karakterer og utforske veldig forskjellig ting – som å gjøre noe som er så periodespesifikt som
Sensommer og så gjøre
Nobel som er nåtid og
Cave som er mer en actionfilm. Å få utforske det spennet som skuespiller er veldig gøy.

Gode karakterer

– Bærer dere også på Hollywood-drømmen som mange skuespillere har?

– For meg er det ikke noen drøm å være i Hollywood, men jeg ser jo at hvis man gjør det får man kanskje et større felt å velge mellom når man kommer hjem, men det å stå og svinge et eller annet sverd er ikke noe som frister. For meg handler det om å finne gode karakterer. Men bransjen er jo slik den er. De som lykkes internasjonalt er jo folk som har jobbet veldig hardt for det, og ære være dem for det. Skal du ut, så må du jobbe litt hardere enn de andre. Det er litt godt å se at det er hardt arbeid som lykkes. Hvis man får et tilbud fra det store utland, så sier man nok ja tror jeg. Jeg tror ikke jeg hadde takket nei hvis det hadde dukket opp noe, men det er ikke noe jeg aktivt jager, sier Rolf Kristian Larsen som likevel har fått seg en svensk agent som tar seg av den jobben for ham.

– Jeg tror nok at når du får noe roller i Hollywood før du er på Tom Cruise nivå, så er du en brikke i et gigantisk puslespill – og så må du gjøre den lille jobben som er det du kan påvirke. I små prosjekter er du en så mye større del av totalen – du er involvert på alle nivåer fra manus til karakterutvikling. Nordmenn har de siste årene blitt mye mer attraktive i utlandet, forsetter Heidi som selv har en dansk agent som jobber for henne. – Jeg tror det har mye med agenter å gjøre. Atskillig norske skuespillere har fått seg internasjonale agenter. De har internasjonale kontakter og sender skuespillerne sine ut. Jeg for min del kunne jeg godt tenkt meg å jobbe i USA, fordi jeg liker landet veldig godt. Jeg har bodd to år i New York og trives med den livsstilen de har der – det er mer det enn The Hollywood Dream.

– Hva er viktigst for dere – manuset eller regissøren?

– På Sensommer var det helt klart regissøren, sier Rolf Kristian: – Vi kom inn på et så tidlig stadium hvor manuset fremdeles var litt vaklevorent, men det talentet som Henrik har oste gjennom fra mitt første møte med ham, så jeg tenkte at han må jeg jo bare jobbe med og se hva han kan gjøre med meg, og om jeg kan påvirke ham, til gjensidig glede. Ellers så er det ofte manuset som avgjør – eller ingenting som frister!

Forbilder

Heidi forteller at hun er veldig glad i Michelle Williams: – Det er mer en følelse enn noe konkret. Blue Valentine er en av mine absolutt favorittfilmer.

– Marlon Brando er den ultimate skuespilleren, sier Rolf Kristian: – Jeg føler han har gått foran og banet veien for alle oss andre. Det er han som satte den standarden at du spiller med det du har. Ikke forsøk å lage noe, men spill med det som finnes. Den skolen der er noe som tok litt tid før den slo gjennom i Norge. Det er mange av de i den eldre generasjonen som er fantastiske skuespillere, men det er en litt annen måte å være skuespiller på, sier Rolf Kristian som ellers setter mye pris på skuespillere som Toni Collette og Harvey Keitel. – Jeg er ellers veldig svak for Clint Eastwood som skuespiller.

– Han er jo en skuespiller som har lykkes i registolen. Har du en regissør i magen?

– Ja, absolutt. Jeg har veldig lyst til det og jobber for at det skal skje. Jeg har en søknad inne, og så får vi se hvordan det går. Både regi og manus, alle fasettene av filmskaping synes jeg er spennende – enten det er scenografi eller hva som helst. Nå er jeg jo bare utdannet som skuespiller, så resten blir jo livets skole for å si det slik.

– Hva med deg, Heidi?

– Nå har jeg sett Rolf studere manusfaget i noen år, og det er vanvittig mye jobb. Det er i hvert fall ikke noe som jeg har ønsker om nå, men regi er nok noe jeg kommer til å snuse bort på etter hvert som jeg har fått mer erfaring fra filmbransjen.

– Akkurat nå har dere jo veldig mange premierefilmer begge to. Er det tilfeldig?

– Akkurat det går vel litt i bølger. Heidi braker jo gjennom alle dører nå med teater, to filmer i løpet av sommeren og en tv-serie til høsten.

De to har nok å gjøre fremover også. Rolf Kristian skal ha en hovedrolle i Mosterspelet i sommer hvor han skal spille viking:

– Så håper jeg å filme litt i sommer. Det skal jeg gjøre uansett, fordi jeg har skrevet to kortfilmer og den ene er veldig billig – så den blir laget om den blir støttet eller ei. Ellers så skriver jeg både på teater- og filmmanus. Det er slikt jeg sysler med når jeg ikke filmer eller står på teaterscenen. Jeg føler at jeg er i en slags overgangsfase hvor jeg prøver å bare ta de jobbene jeg synes er skikkelig interessante, slik at jeg får tid til å skrive innimellom, men så er det jo slik at man også må ha penger – så det er en balansegang.

Heidi skal spille i Linn Skåbers nye tv-serie ellers er det auditions for nye ting fremover i tilegg til premiere på både
Sensommer og
Cave. Det ser ut som det blir en lang sommer for de begge.