Islandske Guðmundur Arnar Guðmundsson  er et av de store nordiske filmtalentene. Kortfilmene has har tidligere mottatt utallige internasjonale priser. Med spillefilmdebuten Hjartasteinn, lagt til det vulkanske landskapet på Øst-Island, fortsetter han suksessen.

Hjartasteinn er fortellingen om to tenåringer på den islandske landsbygda og deres vei inn i voksenverdenen. Det handler om seksuell oppvåkning og sterke følelser.

Thor (Baldur Einarsson) og Kristjan (Blaer Hinriksson) er bestevenner. De bor i et avsidesliggende fiskevær, omgitt av jordbruksland og forrevne fjell. De har lite å finne på i de lange sommermånedene. Den ene av dem er forelsket  i en jente i nabolaget, mens den andre gradvis opplever at hans følelser for sin venn stikker dypere enn han tidligere har vært klar over.

Sommermånedene er det lite å finne å for de to som til dels kjeder seg og bruker innestengt aggresjon på å ramponere gamle bilvrak. Men det er også ømhet under aggresjonen. Kristjan viser seg som veldig beskyttende ovenfor  den mindre modne Thor som fremdeles er mye mer et barn – selv om han prøver å legge det stadiet bak seg. Ingen av de to har det helt lett på hjemmebane. Thors to eldre søstre erter ham nådeløst og faren hans har forlatt hjemmet til fordel for en yngre kvinne. Moren må tåle barnas fordømmende misnøye når hun forsøker å gjenoppbygge et liv for seg selv ved å gå på stevnemøter. For Kristjan er situasjon enda verre med en forfyllet og homofob far.

Når Thor begynner å kurtisere den mer erfarne Beta, begynner Kristjan å varte opp hennes venninne Hanna. Det blir raske klart for oss hvem som egentlig er målet for hans følelser. Mens Thor oppdager kjærligheten, føler Kristjan seg stadig tetter knyttet til sin venn. Jo mer Thor føler seg i den syvende himmel, desto mer fortviler han – med ødeleggende konsekvenser for deres liv.

Guðmundur Arnar Guðmundsson har både skrevet manus og har regien. Filmen vitner om en regissør om evner å få sterke følelser ut av unge amatører i rollene. Det er sjeldent man opplever så godt spill av unge amatører. Igjen blir man imponert over islendingene og hva det er i stand til å produsere på kulturfeltet. Vi snakker om en øy som ikke har stort flere innbyggere enn Bergen og laget sist første spillefilm i 1975.

Hjartasteinn er for øvrig mesterlig fotografert av trønderen Sturla Brandth Grøvlen som for to år siden stakk med en Sølvbjørn i Berlin for sitt foto på tyske En natt i Berlin i filmfestivalens hovedkonkurranse.