Den franske mester er kjent for en mengde nominasjoner under filmfestivalene i Cannes, Berlin, Venezia og London og til BAFTA, César og European Film Awards.
Ozons første langfilm var
Regarde la mer fra 1997, og han fulgte opp med filmer som
8 kvinner (2002),
Swimming Pool (2003) og
Ennå er det tid (2005).
De siste årene har han hatt suksess med filmer som
Frustrert fransk frue (2010),
I de beste hjem (2012) og
Ung & vakker (2013).
Hans seneste film var
Franz (2016), en slags kinky erotisk thriller i svart hvitt. Det erotiske aspektet fortsettes i Dobbelt begjær, en thriller med god inspirasjon fra Hitchcock, Polanski, de Palma og Kieslowski.
Handlingen i
Dobbelt begjær dreier seg om den vakre modellen og kunstformidleren Chloe som oppsøker en psykiater pga. antagelige psykologisk forankrede magesmerter. Han kurerer henne langt på vei, men de forelsker seg. Dette leder til et nettverk av innbilte scenerier, drømmer og fantasier, løgner og intriger, hvor begrepet ufødt tvilling er sentralt. Dette er et sjeldent syndrom som kalles fetus in fetu – foster i foster – og som innebærer at en person har sin uutviklede tvilling inne i kroppen.
Tilstanden forekommer hos en av 500 000 nyfødte. Fenomenet oppstår når et egg tar opp et annet i livmoren. Deretter lever den opptatte tvillingen som en parasitt som får næring fra vertens blod. Tvillingen stikker frem som en svulst men forsvinner oftest i løpet av tre måneder. Da stopper parasittvillingens utvikling. Den ufødte tvillingen kan veie mellom noen få gram og to kilo og måle 3–25 centimeter.
Tvillingen har skjelett, hud, indre organer og kanskje ansats til lemmer, men er alltid uten hjerne. Ni av ti ganger blir parasitten oppdaget før barnet er halvannet år fordi den ufødte tvillingen er synlig som en svulst. Forskerne er ikke sikre på hvordan ufødte tvillinger i kroppen oppstår, men antagelig skjer feilen når egget deles for å danne eneggede tvillinger.
Alt dette opplever vi i Ozons fascinerende fortelling, tidvis dog noe uttværet og en smule spekulativt utlagt. Men spenningen greier han på holde på, derav mine påståtte linker til de ovenfor nevnte mesterne. Personlig kunne jeg greie meg med litt færre sexscener, de er litt forutsigbare og opplagte, men publikum og kinokassen skal vel også ha sitt?
Interiør, kostymer og scenografi er i ypperste klasse, de to psykiater-tvillingene er godt skildret i hvert sitt mondene miljø. Omgivelser og casting er også godt utvalgt og gjennomført. Blant annet er det en fornøyelse å se Jacquline Bisset på sine eldre dager!