Dristig og vellykket filmdebut

Mats Grorud har gått grundig til verks når han har lagt animasjonsfilmen
Tårnet. Filmskaperen bodde et år i en flykningleir sør for Beirut. Manuset er basert på historier han ble fortalt av flyktningene der.

Tårnet er fortellingen om hvordan opprettelsen av Israel i 1948 førte til tvangsflytting av en kvart million palestinere og etterkommerne som siden har bodd i flyktningleire og drømmer om det hjemlandet som de ikke kan komme tilbake til. Vi følger en familie gjennom 70 år og fire generasjoner. Familiens skjebne oppleves gjennom øynene til elleve år gamle Wardi.

 

Ingen annen virkelighet

Wardi kjenner ingen annen virkelighet enn flyktningleiren. Hun er fjerde generasjons flyktning og har voks opp i leiren. Hennes beste venn er oldefaren Sidi som kan fortelle om livet i gamle dager. Han vokste opp på en fredelig gård i Galilea, som var under britisk mandat, men familien ble tvangsdrevet fra hjemme under den arabisk-israelske krigen i 1948 og de endte opp som flyktninger i Libanon. Det som alle trodde skulle bli et kort opphold har nå vart i sytti år.

Livet i flyktningleiren har vært turbulent i generasjoner og i flashback opplever vi mye av Midtøsten nyere historie, inkludert opprettelsen av PLO, bombingen og grusomhetene under den libanesiske borgerkrigen og massakrene i 1982 – en hendelse som beskrives rått og grusomt.  I tillegg opplever vi gjennom Wardi den rasismen og undertrykkelsen palestinerne i Beirut opplever i hverdagen hvor de lever som statsløse borgere.. Til tross for at dette  kan høres  både mørkt og tris ut, byr
Tårnet også på en bittersøt humor.

 

Geniale grep

Tittelen
Tårnet, referer til de små ettromsboligene som Sidi og de andre flyktningene bygde for sytti år siden. Ettersom befolkningen har økt, men ikke størrelsen på flyktningleirene, har man stablet et nytt rom i høyden for hver generasjon.

Mats Grorud har gjort noen enkle, men geniale fortellergrep. All fortelling fra nåtid er gjort med realistiske leirfigurer og stop motion, mens de historiske scenene er gjort med klare tegninger.

Mats Grorud har sine standpunkter om Palestina-konflikten, men det er ingen misjonerende film. På lik linje med Ari Folmans
Waltz With Bashir gir
Tårnet innsikt på et helt annen måte enn det en vanlig fiksjonsfilm kan formidle. Det å gå inn i et så betent tema med en film som også barn kan forstå er en modig handling.

Tårnet er en usedvanlig stilsikker og vellykket debutfilm fra Mats Grorud og viser at han er en modig filmskaper som ikke går opptråkkede stier. Det er bare å glede seg til hans neste film.