LONDON. I Last Christmas møter to av den britiske filmens storheter – Emma Thompson og Emilia Clarke. Cinema har møtt dem begge under filminnspillingen.
Filmen som er regissert av Paul Feig er en dramatisk komedie om en mor og datter, som flyktet fra Jugoslavia fra borgerkrigen. For Game of Thrones-stjernen Emilia Clarke er dette en kjærkommen mulighet til å vise at hun liker å le.
-Denne filmen gir meg en mulighet til å være morsom og å være litt klovn, og det liker jeg virkelig, sier hun når Cinemas utsendte som eneste skandinav besøkte innspillingen i et studio rett utenfor London.
Alene og forvirret
-Dani i Game of Thrones var ikke direkte den som fortalte morsomme historier. De prøvde i begynnelsen, de sa «du er morsom», så de skrev noen morsomme replikker til meg. Men det fungerte ikke. Dani var veldig mye annet, men hun var ikke morsom.
Last Christmas er skrevet av Emma Thompson, som også spiller mammaen til Emilias karakter Kate. Familien i filmen flyktet fra det tidligere Jugoslavia under krigen der. Nå prøver begge å finne fotfeste i et England som ikke alltid er innbydende for fremmede. Kate jobber i en butikk som selger julepynt.
-Kate er alene og forvirret. Hun kan ikke sitte alene med tankene sine. Hun må gjøre ting. Hun bruker alkohol og Tinder dates, hun gjør alt galt. Det er lettere for henne å gjemme seg bak det. Det var en god mulighet til å spille en virkelig problemfylt personlighet, sier Emilia Clarke.
Egen erfaring
-Jeg hadde mange lignende jobber som Kate har før jeg kunne forsørge meg som skuespiller. Men jeg fikk alltid sparken. For eksempel jobbet jeg på en bar, men jeg kunne ikke blande god drinker. Jeg er også dårlig i matte, så når jeg tok betaling tok jeg for lite og kostet sannsynligvis baren penger i stedet.
Emilia Clarke vokste opp i London og hun sier at filming i gatene her har gitt henne et nostalgisk kick.
– Dette er byen min. Jeg kunne peke og si «der borte gikk jeg på dramaskole». Hva om jeg hadde klart å gå tilbake elleve år og si «en dag skal jeg lage en film med Emma Thompson her i nabolaget». Hvert sted vi spilte inn er en del av livet mitt.
Emma Thompson forteller til Cinema at hun for syv år siden ble spurt om hun kunne skrive en romantisk komedie basert på George Michaels hit «Last Christmas». Den gang avslo hun.
-Jeg liker julesanger som er bitre og skrudde, litt Clash-aktige. «Last Christmas» er for søt. Og jeg kunne ikke finne ut hvordan jeg skulle lage en historie om det.
Drama med romantikk
En stund senere kom ideen, og Emma Thompson jobbet også med George Michael litt før hans død.
– Fra begynnelsen var det ikke meningen at jeg skulle være spille i filmen også. Men det har vært veldig gøy å gi denne karakteren liv. Hun er en kvinne skadet av livet, som flyktet fra volden i Jugoslavia med sin lille datter. Hun prøver å gjøre ting bedre, mens hun er manipulerende og passiv aggressiv. Jeg ser ikke på dette som en ren romantisk komedie, men som et drama med romantikk og komedie. Jada, her er historien om et ungt par som tar seg sammen og til slutt blir forelsket, det grunnleggende elementet i romantiske komedier fra No Danger On The Roof til Notting Hill. Men vi går fra enormt drama til noe som er morsomt eller trist. Det føles mer som Fornuft og følelser enn Love Actually.
Ulykkelig jul
Thompson sier at hun personlig elsker jul, men legger til:
-Jeg er gift med en mann som hater julen. Foreldrene hans var ulykkelige sammen, og julen var tiden da alle var hjemme og var ulykkelige og ikke kunne flykte noe sted. Men jeg har beseiret ham, han har måttet underkaste seg. Vi feirer jul i Skottland, og det liker han. Han har det bra nå, men tidligere klaget han bittert over julen.
-Jeg elsker jul. Jada, det er så sant at det føles latterlig å si det, men julens kommersialisering er trist og jeg blir utslitt allerede når den banker på døra i oktober. Samtidig fremheves den virkelige julen når du er inne av vakre historier, vakker, kunst, vakker poesi, vakkert drama. Det kan være fantastisk.
-Jeg elsker julepynt, men jeg blir irritert hvis jeg går inn i gaveavdelingen hos Selfridge’s. Det handler om å kjøpe og konsumere. Julepynt derimot, visst, de koster penger, men du beholder dem. Selv om det er de mest bisarre eksemplene i dag, for eksempel pølser med glitter. I treet vårt har vi en dekorasjon som viser en sixpack Coors øl.