(from left) Riley (Imogen Poots) and a black-masked killer in Black Christmas, co-written and directed by Sophia Takal.

«Black Christmas» – skrekkelig dårlig

1

Bloomhouse og Sophia Takals nyinnspilling  av Bob Clarks slasher-klassiker, Black Christmas fra 1974, er både blodfattig og kjedelig.

Filmen er den andre remaken av Black Christmas.  Det er lov å ha forventinger til en skrekkfilm laget av Blumhouse Productions, som også leverte den Oscar-vinnende thrilleren Get Out  og den nye Halloween og ikke minst de populære Paranormal Activity-filmene.

Dessverre er Black Christmas er skikkelig nedtur for skrekkfansen. Filmen lider under av produsentens ønske om 13 års grense på filmen i USA for å nå et større publikum. Av helt uforståelig grunner har filmen fått 15-årsgrense i Norge.

Black Christmas (2019) 92min | Horror, Mystery, Thriller | 13 December 2019 (Norway) Summary: A group of female students are stalked by a stranger during their Christmas break. That is until the young sorority pledges discover that the killer is part of an underground college conspiracy.
Countries: New Zealand, USALanguages: English

Vi møter en gruppe unge kvinnelige studenter på et college som samles til felles fest før de skal reise hjem hver til sitt for julefeiring med familien. Feste blir ikke som planlagt. Festen er så vidt kommet i gang før en maskert drapsmann starter jakten på jentene med pil og bue. Valget for den enkelte står mellom flukt eller å ta opp kampen mot morderen.

Problemene står i kø for filmen; regien er middelmådig og  Sophia Takals forsøk på politisk korrekthet i sin omskriving av manuset blir bare pinlig. I tillegg er karakterene er dårlig skrevet, skuespillerne middelmådige og drapene er er blodfattige (tilpasset 13 årsgrensen i  USA).

Black Christmas er  en usedvanlig blodfattig skrekkfilm. Det finnes ikke gode grunner til å svi av 130 kroner for en kinobillett til denne filmen.