Med Netflix-aktuelle Da 5 Bloods er det igjen vekket en interesse for vietnamkrigen. Vietnamkrigen på film har blitt fortalt grundig i tre store perioder på 1970-, 1980- og 2000-tallet. Etter Apokalypse nå var Vietnamkrigen på mange måter ferdigfortalt og det var vanskelig å fortelle noe som overgikk denne filmen.

Men samfunnets syn på soldatene i denne krigen ble endret. På 1980-tallet kom en renessanse hvor man portretterte krigen på en mer realistisk måte. Det var en tid med konservativ ideologi og politikk og filmene handlet gjerne om rase og hvordan enkeltsoldaten ikke hadde noen mulighet til å avgjøre noe selv.

I Da 5 Bloods følger vi fire afroamerikanske Vietnam-veteraner som vender tilbake til Vietnam. De er på leting etter restene etter sin falne troppssjef og løftet om nedgravd skatt. De møter en gjenstridig natur og mennesker som har mistro til dem – og de blir konfrontert med de varige ødeleggelsene og hele umoralskheten ved Vietnamkrigen. Den Oscar-vinnende regissøren Spike Lee ser igjen til å by på en tankevekkende, menneskelig og underholdende historie.

10. Hamburger Hill

En gruppe ferske soldater ankommer krigen i Vietnam og vi følger deres hverdag før det store oppdraget. De skal angripe en topp som de kaller Hamburger Hill, en sterk posisjon holdt av motstanderen på grensen mot Laos. Vi går rett inn i krigen og filmen viser den kaos og det meningsløse.

Dette er en tropp i en et spesifikt oppdrag og har blant annet en ung Don Cheadle i en av hovedrollene. Tema er kontrasten og spenningsforholdet mellom de hvite og sorte, hvorfor er de der, hva kjemper de for og hva er deres posisjon i året 1969. Manusforfatteren bak Hamburger Hill (1987) var selv i Vietnam og det føles svært autentisk. Regien er ved John Irvin som like før hadde laget Arnold Schwarzenegger-filmen Raw Deal (1986) og musikken er nydelig fremført av Phillip Glass.

9. Tigerland

Året er 1971, den munnrappe og vanskelige rekrutten Roland Bozz motarbeider systemet som skal forberede unge menn før de skal ut i krigen. En treningsleir kalt Tigerland, et slags Vietnam i miniatyr på amerikansk jord, er siste stopp før de sendes til Vietnamkrigen. Det handler om å bryte ned individet og bygge det opp igjen gjennom samhold, men Bozz er ikke med på denne leken. Det oppstår gnisninger innad blant rekruttene, hvor alle arketyper er representert, og en særs plagsom drillinstruktør forverrer situasjonen.

Tigerland (2000) var den første i den tredje bølgen av filmer om Vietnamkrigen. Her presenteres krigen på en smart og metaforisk måte gjennom to rivaliserende tropper i en treningsleir. En konflikt eskalerer og kommer ut av kontroll, og på en komprimert måte fortelles det hvor fandenivoldsk og brutal soldater kan være.

Tigerland er basert på erfaringene en reel soldat hadde i en treningsleir og er laget på en halvdokumentarisk, upolert og røff måte, filmet med håndholdt kamera. Colin Farrell som spiller Bozz får sitt gjennombrudd som skuespiller og dette er en av regissør Joel Schumachers bedre filmer. Den fikk en begrenset lansering da den kom, men har siden opparbeidet seg solid status på DVD og Blu-ray.

8. Rescue Dawn

Jagerpiloten Dieter Dengler, spilt av Christian Bale, flyr ut på sitt første angrep over Laos på grensen til Vietnam i 1966. Hans fly blir skutt ned og han blir tatt til fange. Dieter gjennomgår hard behandling, tortur og havner etter hvert i en fangeleir hvor han møter fem andre fengslede soldater.  Så begynner han å planlegge en flukt.

Nok en gang får vi en sann historie fra Vietnamkrigen som ikke føles som noen antikrigsfilm, men heller som en slags overlevelseshistorie og fluktfilm. Mens Hjortejegeren (1977) fortalte en oppdiktet historie fra en fangeleir er Rescue Dawn (2002) den ene store filmen basert på reelle hendelser og den er neddempet i forhold til tortur og grusomheter vi har sett i andre filmer.

Med sin tematikk var det nok en gang nødvendig for Christian Bale, som igjen gir en solid rolleprestasjon, å ta av seg mange kilo for rollen. Werner Herzog hadde allerede fortalt historien i dokumentaren Little Dieter Needs to Fly (1997) og har en behersket og rolig regi, og hvor filmen føles mer som et drama enn en actionfilm. Publikum er likestilt med hovedpersonen og forstår ikke det som fangevokterne sier.

Rescue Dawn er på mange måter den siste filmen om Vietnamkrigen. Med sin tematikk trekker den linjer tilbake til 1970-tallets Hjortejegeren og ikke minst Rambo: First Blood Part II (1985) hvor tema var å hente ut soldater som fortsatt satt i vietnamesiske fangeleirer.

7. Born on the Fourth of July

En lengre treningsprolog hvor Ron, spilt av Tom Cruise, øver til å bli brytemester fungerer som et alternative til den militære treningen. På et edruelig vis prøver introduksjonen å forklare hvordan en ung mann ønsker å verve seg og kjempe for landet sitt og mot kommunisme. Han blir såret i kamp, havner på rehabiliteringssenter og det understrekes hvordan regjeringen ikke har råd til å ta vare på sine skadede soldater.

Ron får aldri samme mottagelse i 4. juli-paraden som soldatene fra andre verdenskrig som han så opp til som barn. Han får derimot oppleve en ny krig etter hjemkomsten i form av statlige voldelige motaksjoner mot demonstranter. Dette er historien om Ron Kovics overgang fra soldat til demonstrant.

Oliver Stone laget film om krigen med Platoon mens Født 4. juli (1989) handler om ettervirkningene etter krigen. Dette er ikke en belærende film, Stone tar ikke noen tydelig side i saken og hyller både soldatene og demonstrantene. Dette er filmatiseringen av Ron Kovics selvbiografi som Fonda brukte i Hjemkomsten i 1978.

Det er store likhetstrekk med Født 4. juli og det føles som at sirkelen er sluttet for den filmatiske Vietnamkrigen. Stone trekker frem mange skuespillere fra Platoon og vinner igjen Oscar for beste regi. Hans trilogi om Vietnamkrigen avsluttes med Heaven & Earth (1993).

6. Hjemkomsten

I 1978 kom både Hjortejegeren og Hjemkomsten (Coming Home). Dette var to svært forskjellige filmer om Vietnamkrigen og begge kjempet om Oscar-akademiets gunst. Hjemkomsten, som var dens norske tittel, omhandlet rehabilitering av hjemvendte soldater med deres varierte lidelser og livet til de enslige soldatfruene.

Jon Voight spiller den hjemvendte soldaten Luke som er skadet og sengeliggende, og som ikke lenger føler seg velkommen i USA. Bruce Dern spiller på den andre siden den ambisiøse Kaptein Robert som er oppspilt før sin reise til krigen. Roberts kone Sally, spilt av Jane Fonda, melder seg som frivillig for å hjelpe til på senteret. Her møter hun Luke og følelser oppstår.

Hjemkomsten er et noe glemt undervurdert drama og en krigsfilm uten krigsscener. Den fokuserer på krigens etterspill, viser dens konsekvenser gjennom hjemvendte soldater og forteller hvordan de skal behandles med respekt til tross for sine nye handikapp.

Filmprosjektet begynte med at Fonda fikk et nært forhold til, og ønsket å lage en film om, den paralyserte soldaten Ron Kovic og hans memoarer Born on the Fourth of July. Luke var inspirert av Kovic, men manuset, som senere vant Oscar, utviklet seg gradvis bort fra hans historie. Filmen ble svært kontroversiell grunnet Fondas tur til Nord-Vietnam i 1972 og som ga henne tilnavnet Hanoi Jane. Likevel ble både Fonda og Jon Voight Oscar-belønnet for beste hovedroller. Filmen byr ellers på et nostalgisk tidsbilde med utstrakt bruk av tidstypisk musikk med Rolling Stone, Simon og Garfunkel, The Beatles og Bob Dylan.

5. Casualties of War

Michael J. Fox spiller en nyankommet soldat i Vietnam mens Sean Penn spiller den rutinerte lederen av troppen. Under et oppdrag kidnapper de en bondejente for å ha selskap på turen. Hun blir gjentatt ganger slått og voldtatt. Det handler om en uskyldig plassert i en ubehagelig og vanskelig situasjon med en gjeng usympatiske soldater.

Tarantino sier Casualties of War (1989) er den beste filmen om Vietnamkrigen. Det er intenst og ubehagelig med velskrevet dialog, nydelig fotografert og solid regi av Brian de Palma. Palma var hele tiden mot krigen og klarte med kløkt å holde seg unna. Da han i 1969 leste en historie i New Yorker begynte hans ønske om å filmatisere denne sanne historien, men det var først Platoons suksess som ga han muligheten.

Casualties of War er en antikrigsfilm som setter amerikanske soldater i et dårlig lys og er sterkt kritisk til systemet. Filmens tittel spør om hvem som er krigens ofre og det er ikke nødvendigvis tapene av amerikanske soldater det hentydes til.

4. Platoon

I 1967 ankommer ferske rekrutter Vietnam. Taylor, spilt av Charlie Sheen, har hoppet av College og meldt seg frivillig til krigen. Han er en ung, uskyldig og idealistisk mann som det etter hvert viser seg å være malplassert. Hans tropp drar med en gang ut på oppdrag og det skal gå slag i slag med sammenstøt. Et rekognoseringsoppdrag i en landsby eskalerer til blodtørstig voldtekt og drap på sivile. Ting spinner ut av kontroll og en konflikt oppstår innad i troppen.

Platoon (1986) forteller Vietnamkrigen fra soldaten Taylors ståsted og følger ham fra første til siste dag i krigen. Tilnærmingen fortelles gjennom et moralsk, poetisk syn via Tyalors voice over i form av brev til sin bestemor. Oliver Stone var selv soldat i krigen og hadde førstehåndskunnskap som han tok med i manuset. Han var selv med på oppdrag slik som scenen i landsbyen og intense sekvenser i underjordisk tuneller føles svært autentisk.

Det var den konservative militære trenden i politikk og film på denne tiden som muliggjorde Platoon. Forventningene til filmen var lave, men den overrasket alle og ble den andre filmen om Vietnamkrigen som vant Oscar for beste film. Stone vant også prisen for beste regi.

3. Apokalypse nå

40 år etter at den vant Gullpalmen i Cannes og nesten 20 år etter den utvidede Redux-versjonen, er klassikeren fortsatt høyst aktuell. Francis Ford Coppola trodde dette var den eneste filmen som kom til å omhandle Vietnamkrigen og ønsket derfor at den skulle inkludere alt. Publikum skulle oppleve og smake på galskapen samt sanse det skrekkelige med krigen.

Den begynner med at Kaptein Benjamin Willard, spilt av Martin Sheen, får i oppdrag å finne og drepe Obersten Kurtz, spilt av Marlon Brando, som viser tegn til galskap. Apokalypse nå er laget som en slags reiseskildring i Vietnamkrigens meningsløshet. Man blir aldri ferdig med filmen og leser man Joseph Conrads Mørkets hjerte, filmen baserer seg på boken, men har Vietnamkrigen som bakteppe, får man en helt ny forståelse av filmen.

Apokalypse nå er fortsatt myteomspunnet med historier om hvordan Martin Sheen pådro seg hjerteinfarkt grunnet omstendighetene, en ustyrlig Dennis Hopper på kokain og ikke minst hvordan Marlon Brando kjempet for å omskrive manus.

Filmen gikk langt over sitt budsjett og en planlagt 17 ukers innspilling ble til 16 måneder. En tyfon ødela store filmsett, men sluttresultatet ble belønnet med åtte Oscar-nominasjoner. Apokalypse nå er en tidløs klassiker som nylig ble relansert i en nyoppusset og endret versjon som regissøren har kalt Final Cut.

2. Full Metal Jacket

Stanley Kubrick er en av filmhistoriens aller største regissører og Full Metal Jacket (1987) en av hans aller beste filmer. En fandenivoldsk drillinstruktør bryter ned unge uskyldige menn for deretter bygge de opp som drapsmaskiner som sendes til Vietnam. Fortellersynspunktet ligger hos den munnrappe Joker som blir utkommandert som journalist i militæret og som fungerer som et moralsk kompass som guider oss gjennom krigen.

Kubrick hadde lenge ønsket å lage en film om Vietnamkrigen, men da Apokalypse nå kom følte han at temaet var uaktuelt og det skulle ta flere år før han plukket opp temaet igjen. Settingen er endret fra den klassiske grønne jungelen vi kjenner i de andre filmene til storbyens krigsherjede ruiner. Årsaken til dette var at Kubrick ikke ønsket å reise langt for å lage sine filmer og den ble derfor spilt inn på en industritomt i London. Filmen ansees av Vietnam-veteraner som den mest korrekte blant alle filmene om krigen.

1. Hjortejegeren

Vi følger hverdagslivet til en gjeng russisk-amerikanske kamerater og stålarbeidere i en liten by før tre av dem skal ut i krigen. Steve (John Savage) skal gifte seg, Nick (Christopher Walken) er hans forlover mens Michael (Robert De Niro) forbereder en siste hjortejakt før avreisen.

Filmens første del vies samhold og kameratskap, den andre vies til krigen mens tredje del viser krigens konsekvenser. Vietnamkrigens nådeløse grusomhet med fangenskap og russisk rulett står i sterk kontrast til det varme og sammenvevde samfunnet hjemme.

Hjortejegeren (The Deer Hunter, 1978) er en svært vakker film til tross for dens grusomme scener og handling. Det er en sterk kontrast mellom skjønnheten i fjelljakten og det skitne utslettende livet i krigens jungel. Den klokker inn på tre timer og bruker all sin tid til å la publikum bli kjent med karakterene før vi på langtekkelig vis blir eksponert for tortur og avskyeligheter.

Hjortejegeren tar opp temaer som at de hjemvendte ikke føler seg til rette hjemme og rehabilitering av stygt skadede soldater. Det er en av 1970-tallets beste filmer og byr på et utrolig skuespillerensemble som også inkluderer Meryl Streep. Regissør Michael Ciminos film vant fem Oscar-priser, deriblant beste film og beste regi, men han klarte aldri å gjenta denne mesterlige bragden senere.