Gaspar Noé har provosert og sjokkert med filmer som Irréversible og Alene mot alt. På filmfestivalen i Locarno – en av Europas største og viktigste filmfestivaler – er han tilbake med sin nye film Vortex som skildrer hverdagen til et eldre ektepar hvorav kona lider av Alzheimers.

(Locarno) Den mannlige hovedrollen spilles av ingen ringere enn den legendariske, italienske regissøren Dario Argento, mens kona portretteres av Françoise Lebrun – blant annet kjent fra The Mother and the Whore (1973).

Hvordan ble denne filmen til?

Det hele startet med at jeg hadde en nær døden-opplevelse for et og halvt år siden. Jeg fikk hjerneblødning mens jeg var på en bar. Takk og lov for at bartenderen fikk tak i en ambulanse med en gang. Det reddet livet mitt. De mange ukene på sykehuset gjorde at jeg fikk reflektert over livet mitt og jeg fikk ideen til filmen. Jeg fikk streng beskjed av legene mine om å ta det med ro. Etter endt sykehusopphold ble jeg nødt til å bare slappe av hjemme i leiligheten min. Hver dag så jeg to filmer og fikk sett en lang rekke filmklassikere jeg aldri hadde sett før, blant annet filmene til den japanske regissøren Kenji Mizoguchi. Men så kom pandemien – og jeg måtte tilbringe enda flere måneder inne. Jeg synes det var fantastisk å ha tid til å se så mange filmer. Etter hvert ble jeg rastløs. Jeg trengte å komme i gang med en film for å tjene penger.

Hvorfor ønsket du å lage en film med Alzheimers som tematikk?

Vi kjenner alle noen, enten det er i familien, slektninger eller i vennekreften, som lider av denne sykdommen. Jeg synes det snakkes altfor lite om det. Det er mye tabu rundt Alzheimers. Med denne filmen ønsker jeg at flere skal lære mer om hvordan det er å ha Alzheimers. Jeg håper at filmen bidrar til at flere snakker om denne sykdommen. Sånn sett er dette min viktigste film. Vortex er en veldig personlig film.

Det virker som prosessen gikk ganske fort?

Ja, absolutt. Vi fikk mye av støtten til å lage filmen basert på kun ti sider med manus. Produsentene og partnerne mine i Wild Bunch klarte å skrape sammen nok penger i løpet av veldig kort tid. En av de første nøkkelpersonene som ble hyret på filmen, var produksjonsdesigneren Jean Rabasse, som blant annet har jobbet på filmer som Jackie og Roman Polanskis J’accuse. Jeg hadde tidligere jobbet med ham på Climax. Vi var veldig heldige med at vi ganske tidlig i førproduksjoen fant leiligheten hvor store deler av filmen utspiller seg. Det var et lykketreff at vi fant akkurat denne leiligheten. Den var helt perfekt. I filmen fungerer den nærmest som en egen karakter.

Kan du si litt om castingen av Dario Argento og Françoise Lebrun?

Jeg har alltid vært en veldig stor fan av Dario. Han er etter mitt en av de største filmskaperne noensinne. For meg har det alltid vært rart at ingen filmskapere har castet Dario ettersom han er veldig karismatisk. Jeg hadde han i tankene hele tiden mens jeg jobbet med manuset. Han takket imidlertid nei da jeg opprinnelig spurte ham. Dette hadde å gjøre med at han på det tidspunktet var i ferd med å starte opptakene av sin nye film Black Glasses. Men på grunn av pandemien ble opptakene av den filmen satt på vent. Jeg benyttet derfor anledningen til å spørre han igjen om han ville være med i Vortex. Han sa heldigvis ja. Françoise er en av de fremste franske, kvinnelige skuespillerne. Noe av det som er unikt med hennes spillestil, er at hun kan uttrykke mye uten å si så mye. Jeg synes hun er fabelaktig i Vortex. Jeg behøvde egentlig ikke å regissere hverken Dario eller Françoise. De er begge så flinke. Jeg husker at Benicio Del Toro fikk et spørsmål om hvilken regissør han liker best å jobbe med. Del Toro svarte Steven Soderbergh ettersom ham lar skuespillere være i fred og gjøre jobben sin. Regissøren gir dem ingen instruksjoner. Dette er noe jeg ble veldig inspirert av. Jeg forsøker å jobbe på samme måte med mine skuespillere.

Hvordan var det å spille inn filmen under pandemien?

Det var en ganske spesiell innspilling av flere grunner. Det var veldig mange tiltak og restriksjoner under opptakene. Halvveis ut i innspillingen fikk noen av stabsmedlemmene våre påvist Corona, noe som gjorde at opptakene stoppet opp. Innspillingen var også krevende fordi våre to hovedrolleinnehavere tross alt er godt oppe i årene. Så vi kunne ikke filme til langt på natt. Alt dette gjorde at opptakene tok lengere tid enn hva de vanligvis pleier.

Kan du si litt om valget av «split screen»?

Det var faktisk ikke noe jeg planla fra begynnelsen. Men ettersom vi filmet med to kameraer under opptakene, så visste jeg at jeg i alle fall hadde muligheten når vi skulle klippe filmen. Det var først i klippen at jeg bestemte meg for å gå for «split screen». Dette grepet gjør at vi får en enda bedre forståelse for at de to hovedpersonene lever i to forskjellige verdener. Jeg ville ikke bruke denne teknikken som en gimmick, slik mange andre filmer gjør.

Vortex markerer på mange måter et nytt kapittel i din filmografi i og med at den ikke er provoserende eller kontroversiell på samme måte som flere av dine tidligere filmer. Ønsker du å lage flere filmer som Vortex fremover?

Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke helt ennå. Men det jeg kan si er at jeg ønsker å utvikle meg som filmskaper. Det at jeg fikk hjerneblødning, forandret meg. Som person har jeg blitt roligere og har ikke det samme behovet for å drikke eller feste. I en alder av 57 år er jeg så klart en helt annen person enn bare for noen år siden. Men for å komme tilbake til spørsmålet dit: Jeg har ikke bestemt meg for hva som blir mitt neste filmprosjekt. Men hvem vet – kanskje jeg ønsker å provosere igjen!

Vortex kommer på norske kinoer. Filmen distribueres av Another World Entertainment.