Det er superhelter, action, krigs- og barnefilmer som trekker publikum sammen med spillbaserte filmer. Publikummet til de utfordrende, smale og kunstneriske filmene har blitt sittende i sofaen etter pandemien.
Også filmer som kommer fra andre land enn USA og Norge sliter med å finne et publikum. Den skandinavisek filmen er nesten borte og europeiske filmer går for nesten tomme saler.
Hvis vi ser på kinobesøket sist helg måtte Mona J. Hoels premierefilm Natt nøye seg med 664 solgte billetter til tross for at filmen ble satt opp på 50 kinoer og at filmen har fått strålende kritikker.
Også dokumentaren Hallelujah: Leonard Cohen, a Journey, a Song havnet på samme nivå med 678 solgte billetter.
Den kritikerroste bolivianske filmen Utama måtte nøye seg med skarve 519 solgte billetter premierehelgen. Også den amerikanske dokumentaren All the Beauty and the Bloodshed, om den amerikanske opioidkrisen, mått nøye seg med 425 solgte billetter premierehelgen.
Nisjefilmen lever
Et interessant trekk er imidlertid at nisjefilmer rettet mot innvandrermiljøet har et stort publikum. I helgen var det premiere på Kollywood-filmen Varisu: The Boss Returns! som først og fremst etter seg mot det tamilske miljøet solgte neste tre tusen billetter i helgen!
Det står sterk kontrast til den spanske Goya-vinneren Den elskverdige sjefen med stjerne Javier Bardem i hovedrollen som måtte nøye seg med 191 solgte billetter i sin andre helg på kino etter å ha åpnet med skarve 422 solgte billetter premierehelgen.
Risikosport for små kinoer
At publikum svikter de utfordrende, smale og kunstneriske filmene kan fort bli selvforsterkende. det sier seg selv at kinoer, som opplevde en fall på tretti prosent i kinobesøket i forhold til pre korona. Er du en liten kino med en til tre saler kan det oppleves som risikosport å opprettholde et kulturelt alibi når du vet at den samme salen kunne ha vært full hvis visningen i stedet hadde bli brukt på Avatar, Disney eller Kampen om Narvik.
Går vi ti år ti år til bake, fikk stort sett alle norske filmer kinodistribusjon over hele landet. Den tiden er over og når sant skal sies ville nok en del norske kinofilmer fått et bedre liv på tv-skjermen.
Hvis publikummet til de mer krevende filmen og europeiske filmer ikke kjenner sin besøkelsestid vil kinotilbudet utenfor de store byene bli bestående av Hollywood, norske barnefilmer basert på allerede kjente barnebøker samt en og annen norsk film fra andre verdenskrig. De andre filmene vil kun bli vist i de wstore byene og ellers havne hos strømmetjenestene.
Kjent landskap for publikum
Frem til nå har Hollywood-gigantene fylt kinosalene med superhelter. Nå er det spillheltene som overtar både på kino og hos strømmetjenesten. Spillfeltet har blitt en stadig større og viktigere del av populærkulturen. Det har ført til adapsjonene til film og TV økt i styrke de siste årene.
Tidligere denne uken hadde den zombie-dystopiske TV-serien The Last of Us premiere på HBO Max. Det blir nok en produksjon i et økende antall serier basert på populære videospill. Videospill som blir tv-serier har lenge vært en trend hos strømmetjenestene og på kino. De siste ti årene har spillbaserte filmer som Assasin´s Creed, Lara Croft og Warcraft. Nå kommer det flere spillbaserte TV-serier og filmer på løpende bånd fremover, blant annet den stjernespekket Super Mario Bros. Movie. I tillegg kommer disse spillebaserte filmene på kino fremover: Minecraft, Death Stranding, Gran Turismo, Bioshock og Sonic 3.
Studioene står i kø for sikre seg filmrettigheten til spill. En gitt årsak til boomen er at spillindustrien har blitt den største underholdningsindustrien i verden og de store spillene har millioner av dedikerte fans som dermed kan trekkes til strømmetjenestene eller kinoene. Men det følger også med en risiko. Det innebygde publikummet og den ofte ferdige historien gir ikke mye rom for originalitet.