Vanskapte land er en islandsk fabel om tro og kulturer som kolliderer. Det handler om dansk kolonialisme fortalt som historien om en luthersk prest som blir hardt prøvd når han blir sendt for å tjene kirken i et tynt befolket hjørne av Island.

I følge teksten på lerret i begynnelsen av filmen er Hlynur Pálmasons Vanskapte land inspirert av en samling fotografiske plater fra 1800-tallet oppdaget i den islandske villmarken, ttatt av en dansk prest.

Dette er en fiksjon oppfunnet av Pálmason, men den setter effektivt scenen for hans fengslende utforskning av historien, skjønnheten og den spesielle tankegangen til Island og dets folk.

Med inspirasjon fra de ikke-eksisterende fotografiene presenterer Pálmason Vanskapte land  i det klassise filmformatet 4:3 med avrundede hjørner. Filmfotograf Maria von Hausswolff gir oss en visjon om håndgripelig storhet og fare, et land sterkt opplyst av midnattssolen – tilsynelatende uforandret av tiden.

Vanskapte land holder ikke tilbake i sin fremstilling av Island som et vanskelig sted. Vår danske prest (Elliott Crosset Hove)  har med vilje valgt den harde veien – over land i motsetning til sjø – for å nå den lille islandske landsbyen hvor han har fått i oppgave å etablere en kirke. Guiden hans er en røff islending ved navn Ragnar (Ingvar Sigurdsson).

kulturkonflikt

Den lange delen av filmen som dekker denne reisen er ikke ulik en western, med menn til hest som krysser røft land, gjennom ett karrig og vakkert landskap.

Før noe av det kan skje, må Ragnar imidlertid lære presten å ri. Dette er bare den første av flere sekvenser i Vanskapte land der Pálmason tar seg god tid til å detaljere en langvarig prosess. Senere vil vi se den samme metodiske tilnærmingen som brukes til å vise oss forberedelsen av fotografiske bilder på glassplater, nedbrytningen av et dyrekadaver.

Pálmasons siste film, den fantastiske En hvit, hvit dag, tok en lignende tilnærming til  tapet av en ektefelle, og gjorde begrepet «sorgprosess» ganske bokstavelig.

Det er imidlertid mer enn bare en øvelse, denne detaljeringen av måtene ting må utfolde seg på i sin egen tid. Det er også hovedkilden til filmens spenning. Presten Lucas presenterer seg selv som en ydmyk, lærd tjener, men hans fullstendige tro på Gud har mutert til en fullstendig tro på seg selv.

Vanskapte land har alle de visuelle uttrykkene til en mann mot naturen historie, men i kjernene er det en tragedie om en mann som kjemper mot sin egen arroganse og taper.