Livet dans er en realistisk og poetisk film. Det er et kvinneportrett som synliggjør en generasjon kvinner som vil opp og frem i et samfunn som vil at de skal være usynlige og underlegne.

25.-årige Houria er en ung danserinne. Hun tilhører den del av ungdommen som tørster etter livet og kjemper for drømmene sine hver dag. Hun jobber som rengjøringsdame om dagen og deltar i hemmelige veddemål på kamper mellom værer om natten.

Kvinners kropper er tabu i den arabiske verden. En kvinne som danser er en kvinne som ønsker å uttrykke seg. Det er ikke ufarlig i et patriarkalsk og tradisjonelt samfunn, med konservative skikker og æresmekanismer.

Filmskaperen Mounia Meddour lar kampene med værene og veddemålen e være en parallell mellom den kvinnelige dansens verden – feminin, luftig og lys og det nattlige og virile maskuline universet.

En kveld, etter å ha vunnet potten i en av disse kampene, blir Houria brutalt slått ned av den benådede tidligere terroristen Ali som tapte pengene sin. Når hun våkner på et sykehus, er prognosen dyster: hun klarer ikke å snakke og kommer garantert aldri til å danse igjen.

Handikappet hennes isolerer henne fra verden og drømmen hennes om å bli med i den algeriske nasjonalballetten går opp i røyk. Men Houria, som betyr «frihet» på arabisk, nekter å gi opp. Hun nekter å forlate drømmen sin, og kaster seg, med hjerte og sjel, inn i sin fysiske restitusjon. På rehabiliteringssenteret hennes møter hun andre kvinner som er skadet av livet. Houria bestemmer seg for å hjelpe dem med å overskride sine sårede kropper og stå oppreist – ved å lære dem å danse.

Dans for frihet

På rehabiliteringssenteret lærer hun å akseptere den nye kroppen sin og å elske den. Hun ender opp med å utvikle et danseprosjekt med et fellesskap av kvinner som er skadet i ulykker og finner en mening med livet. Sammen skal de gjenoppbygge seg selv gjennom dans, kommunisere på et annet språk og danse for å gjenvinne friheten.

Regissøren Mounia Meddour fortsetter å utforske det algeriske samfunnet. -Hun gir oss en hovedperson, spilt av Lyna Khoudri, som en grandiose, utrettelig heltinne i dette bildet av Algerie. Hun er forslått og plaget, men fortsatt stående. Selv om hun er svekket av funksjonshemmingen, gir hun ikke opp. Hennes nådeløshet i dansen blir en slags motstand. Etter å ha blitt fratatt stemmen sin, blir Houria symbolet på alle de som har blitt stilnet, men likevel har blitt stående oppreist.

Livets dans forteller om isolasjonen, ensomheten og funksjonshemming. Men fremfor alt om viljestyrke. Houria blir enda sterkere etter denne gjenfødelsen. Hun vil bli seg selv.

Dette er en sterk film om livet for unge kvinner i Algerie tjue år etter borgerkrigens slutt og tolv år etter den arabiske våre. Som i så mange andre arabiske filmer handler det om frigjøring og løsrivelse i et patriarkalsk klansamfunn. Det er en lang vei å gå, men filmskapere som Mounia Meddour gir håp.