The Survivalist utspiller seg i et Storbritannia etter apokalypsen, og handler om en mann som har lært seg å overleve alene på de sparsommelige ressursene rundt hans lille treskjul i skogen. Her dyrker han sine egne grønnsaker, sparer opp og utporsjonerer regnvann, og lager sin egen lampeolje – til og med sæden hans får sin nytte som plantenæring.

Etter en fascinerende innledende sekvens hvor vi kun følger denne «survivalistens» daglige gjøremål, alle knyttet til hans sårbare lille økosystem, dukker plutselig en eldre kvinne og hennes datter opp, som klarer å overtale ham til å få bli en kort stund. Men det blir snart tydelig at de ikke nødvendigvis har de edleste motiver, i en verden hvor medmenneskeligheten synes å ha forsvunnet i takt med tilgjengelige ressurser.

Innen den postapokalyptiske sjangeren er denne filmen nærmere
The Road enn Mad Max, selv om det også finnes likheter med sistnevnte. The Survivalist er et slags kammerspill, hvor den intense spenningen i hovedsak utspiller seg mellom få karakterer i og rundt samme hus. Med presis historiefortelling og imponerende sparsommelig bruk av dialog, tegner den nordirske spillefilmdebutanten Stephen Fingletons et forstyrrende aktuelt bilde av kampen for tilværelsen etter katastrofen, som samtidig er en original og tankevekkende studie av mennesket som selvsentrert flokkdyr.

Fjorårets beste film var i mine øyne
Mad Max: Fury Road. Med
The Survivalist kommer en postapokalyptisk film trolig også til å havne høyt oppe på min liste over favoritter fra 2016.