Etter denne filmen var jeg rede til å konkludere med at regissøren overhodet ikke har talent for komedie. Problemet er imidlertid er at Ole Endresen har gjort slike ord til skamme i TV-fulltrefferen «Uti vår hage» og ikke minst den skjevt smilende
Kong Curling (2011).

Hva skjedde?
Jakten på Berlusconi lunter gjennom den ene pregløst regisserte og løvtynt komiske episoden etter den andre. Hvor ble det av den intelligente visualiseringen, den artige stiliseringen og oppfinnsomheten i
Kong Curling? Den var riktignok «bare» en serie med sketsjer og rollefigurer utstyrt med nesten like endimensjonale «quirks» som i
Berlusconi, men mangelen på intrige åpnet store rom for vittige variasjoner over disse, noe som ble filmens hovedpoeng. I
Berlusconi tilbringes mesteparten av spilletiden på en Olsenbande-aktig krimhistorie. Og der
Curling uavbrutt melket miljøet for komiske poenger, er
Berlusconi mye mindre forankret i travsettingen.

Kun når Atle Antonsen opptrer som dyrisk muskelmann tar filmen fyr, men i et anfall av manus-selvdestruktivitet fisler bare rollefiguren hans ut, tross grundig oppbygging. Steenstrup har vært uendelig mye morsommere i sine alvorlige filmer. Flobergs skikkelse er muligens en intendert selvparodi, men like fullt grotesk dødfødt som komisk figur.