Som i sin forrige film, handler også Fortiden (Le Passé) om ekteskapsproblemer og skilsmisse – og ikke minst de problemene som oppstår hos barna.

Asghar Farhadis forrige film, Nadir og Samir – et brudd, stakk for to år siden av med Oscar for beste fremmedspråklige film. Filmen handlet om et smertefullt skilsmisseoppgjør i Teheran. Nå har Farhadi laget sin første film utenfor Iran og har fått den franske stjernen Berenice Bejo (fra den franske Oscarvinneren The Artist) i hovedrollen.

Ahmad (Ali Mosaffa) kommer etter fire års separasjon til Paris for å signere skilsmissepapirene fra hans franske kone, farmasøyten Marie (Berenice Bejo). Hun har to døtre. I huset hennes bor i tillegg også den nevrotiske Fouad. Han er sønnen til hennes nye partner, renserieieren Samir (Tahar Ramin).

Etter hvert skjønner vi at døtrene til Marie ikke er Ahmads, men stammer fra et tidligere ekteskap – før hun giftet seg med Ahmad. Også Også henne nye  partner Samir er gift. Kona hans har vært i koma i åtte måneder etter et selvmordsforsøk.

Maries datter Lucie orker ikke tanken på morens nye partner. I løpet av noen få dager, dukker hemmelighetene opp om hva som har skjedd mellom disse menneskene. Det er tydelig at for noen av handlingene finnes et ikke tilgivelse. Gjentatte ganger kommer unnskyldingene – uten at de har noen effekt.

Asghar Farhadi er han en langsom fortellerstil – fjernt fra Hollywood. Han lar oss langsom komme under huden på menneskene i det som fremstår som et ibsensk drama.

Ikke minst skyldes mye av filmens kvaliteter fremragende skuespillere. Berenice Bejo og Tahar Ramin (som slo gjennom i
Profeten), viser seg igjen med fremragende skuespillerkunst.

Fortiden er ikke den typen film du går på kino av for å underholdes av, men snarere for å reflektere. Det er en dyp, uforsonlig fortelling om sannhet og folks ansvar for hverandre.