Bille August har rukket å bli 66 år. Selv om det er pensjonsalder for mange, viser han at han fremdeles er vital og i stand til levere på topp med Stille hjerte.

I hovedrollen briljerer 80-årige Ghita Nørby i en film om noe så kontroversielt som aktiv dødshjelp.

Esther er uhelbredelig syk. Hun lider av den uhelbredelige sykdommen amyotrofisk lateral sklerose. Sammen med ektemannen Poul, som er pensjonert lege, har hun bestemt seg for å avslutte livet før hun blir liggende hjelpesløs. Dødsløpet er fra hennes side både av klart og nøye planlagt.

Hun vil ta et siste farvel med familien. De er tre generasjoner samlet for å feire en siste julaften sammen, selv om det er bare er høst. Ekteparets to voksne døtre er de rake motsetninger. Underveis begynner den en av dem å tvile på hun kan akseptere at moren tar sitt liv, selv om moren har tatt sin avgjørelse.

Storesøsteren, glimrende spilt av Paprika Steen, er kontrollfrik, mens lillesøsteren Sanne (Danica Curcic) sliter med sine nerveproblemer og har selvmordsforsøk og har innleggelser bak seg. Hun har vanskelig for å akseptere morens valg og kan ikke se sitt eget liv ut moren.

Stille hjerte er en ensemblefilm hvor troverdigheten står og faller med skuespillerens prestasjoner. Gita Nørby har sjeldent vært bedre enn dette. Det sier ikke så lite. Hun får god hjelp av Morten Grunwald i rollen som hennes ektemann. Parpika Steen gjør det fremragende i rollen som den tvilende datteren som har problemer med å akseptere morens beslutning, mens Pilou Asbæk gjør nok en overbevisende rolle som den litt ryggesløse Dennis som lett vender seg bort fra problemene.

Bille Augusts film er fremragende filmkunst. Han tar opp et emne som få snakker om, men som på et eller annet hvis angår oss alle; når er det rett –eller har man i det hele tatt rett til å ta sitt eget liv.
Stille hjerte stiller de rette spørsmålene –og det er i tillegg stor filmkunst.