Statistisk sett omkommer ti prosent av de som prøver å nå verdens høyeste fjell. Slik sett kan det være vanskelig for vanlige folk å forstå drivkraften til disse fjellklatrerne. For de to ekspedisjonene i 1996 som filmen bygger på, ender det forferdelig galt når uværet og snøstormen kommer.
Åtte blir drept, og flere andre blir preget for resten av livet med amputasjoner og frostskader. Totalt omkom tolv klatrere den sesongen. Alle de døde, gjorde at man begynner å stille spørsmål rundt kommersialiseringen av Mount Everest.
Baltasar Kormákurs film følger to ekspedisjoners forberedelser og vei mot toppen. Filmen er tatt opp i 3D. Det gir en følelse av egen tilstedeværelse for publikum. De to ekspedisjonene ledes av profesjonelle klatrere som har med seg betalende deltagere. Everest handler om de new zealandske guidene Rob Hall og Andy Harris. De leder den ene gruppen og amerikaneren Scott Fisher som leder en konkurrerende gruppe. Deltakerne i de to gruppene har alle betalt store summer for å nå toppen av verdens høyeste fjell. Rob Hall, spilt av australieren Jason Clarke, holder hoff med sine deltagere i et stort telt ved basen. Blant disse er Beck Weathers (Josh Brolin), Andy Harris (Martin Henderson), Krakauer (Michael Kelly) og John Hawkes (Doug Hansen).
Blant deltakerne er Jon Krakauer som skal skrive reportasje om ekspedisjonen for Outdoor Magazine. Han stiller deletakerne det selvfølgelige spørsmålet – hvorfor vil de på toppen av verdens høyeste fjell. Det blir en pause før det kommer samstemt. “Fordi det finnes der”. Sitatet tilhører egentlig klatreren George Mallory, hvis frosne lik har ligget på fjellet i over 90 år. Jon Krakauer skrev etter den tragiske ekspedisjonen i 1996 boken «Into Thin Air» – som filmen delvis er basert på.
Selv om vi vet hvordan det hele ender i Everest, greier Baltasar Kormákur å holde oppe spenningen. Teknisk er filmen glimrende. Uværet som herjer og møter ekspedisjonen virker skremmende, men det virkelige urovekkende er å oppleve hvordan deltakerne mister all menneskelighet på vei opp mot toppen. Vi opplever hvordan Beck Weathers (Josh Brolin), blir liggende hjelpeløs, fordi deltakere på vei mot toppen er villig til å ofre andres – og for så vidt også eget liv – for å nå toppen. De kunne ha hjulpet ham hvis de avbryter, men det er i hele tatt ikke et aktuelt tema. Man er rett og slett villige til å gå over lik for å nå toppen, og på ruten opp til Mount Everest er det ikke er alt for langt mellom likene etter tidligere ekspedisjoner. Og det er nettopp bildet av dehumaniseringen av deltakerne som er filmens sterkeste side.
Du trenger slett ikke å ha om forhold til fjellklatring for å ha glede av denne filmen. Den handler først og fremst om den menneskelige natur – og det er nødvendigvis en vakker opplevelse.