Moonlight er en sterk oppvekstfilm fra Miamis tristere områder. Vi følger den unge Chiron som  vokser opp byen mer slitne områder  hovedsakelig bosatt av svarte og preget av forfall, arbeidsledighet og kriminalitet.

Vi følger den unge Chrion gjennom tre kapitler i hans liv hvor han vokser opp i  den samme nedslitte bydelen i Miami hvor Barry Jenkins selv vokste opp.

Chiron er på mange måter et løvetannbarn. Han har alle odds mot seg. Moren er narkoman, han er mobbeoffer og vokser opp i slummen – og i tillegg  homofil. Chiron blir som barn spilt av Alex R. Hibbert, deretter som en tenåring Ashton Sanders skikkelse, og til slutt som en voksen av Trevante Rhodos.

Barndommen preger Chiron. Hans dager består av utfordringer og trusler fra jevnaldrende, en forferdelig fravær av ømhet (moren, spilt av Naomie Harris, er stoffmisbruker) og  den lille oppmerksomheten han får er fra en narkolanger som blir en slags surrogatfar).  Vi følger Chiron gjennom hans tre livsfaser hvor han hver gang får et nytt kallenavn og slik plasser ham innenfor den historiske konteksten av amerikansk rasisme: Det er en påminnelse om at han er bosatt i et land som strippet hans forfedre av deres kulturelle og bokstavelig identiteter.

I hvert avsnitt blir han og vi konfrontert med barndomsvennen Kevin. Forholdet mellom disse to barndomsvennene blir mer og mer komplisert i løpet av årene.

Moonlight er et hjerteskjærende oppvekstdrama om reisen fra en vanskelig barndom og en farlig ungdomstid til manndom i Miami. Filmen er blitt beskrevet som en svart utgave av Richard Linklaters Boyhood. Ingen dårlig sammenligning, men håpet er så mye svartere i Moonlight. Barry Jenkins forteller en sterk oppveksthistorie som griper. Vi opplever håpet, ambisjonene, drømmene og frykten gjennom Chiron.

Barry Jenkins vil mye og forteller godt. Filmen ville likevel være tjent men en strammere klippet.