Lene Marie Fossen var en gudebegavet fotograf som led av anoreksi. Hennes store prosjekt er å avkle sykdommen. Det har blitt en både fascinerende, vakker – og skremmende film.

Dokumentarfilmen til  Margreth Olin, Katja Høgseth og Espen Wallin er hjerteskjærende. Den handler om en kvinne som får anoreksi i en alder av ti år.

Hun vil stoppe tiden, hun vil ikke bli voksen. Hun døde i oktober i en alder av 33 år. Hun etterlater seg et sterkt vitnesbyrd om sykdommen gjennom sine selvportretter, men først og fremst er hun en stor fotokunster og hun ønsker hele tide å ble vurdert som kunstner – og ikke som anorektiker. Nestoren i norsk fotografi, Morten Krogvold, beskriver talentet hennes som fotograf som helt unikt.

Filmskaperne har hele tiden valgt å ha Lene Marie i sentrum. Det er hun som fører ordet og forklarer sykdommen som har overtatt livet hennes. Hun ser ut som bildene av kvinner vi har sett fra konsentrasjonsleirene. Selv beskriver hun anoreksien som «Det er som et naziregime i egen kropp».

Naken og utleverende

Selvportrettet er en fullstendig naken og utleverende film og Lene Marie er åpen om hva som førte henne inn i sykdommen som ble hennes død. Som tiåring ikke ville bli voksen – hun ville stoppe tiden. Hun sluttet å spise og kom derfor aldri til puberteten. Kroppen hennes forblir et utmagret barns kropp.  Hun forteller om livet sitt med sin tynne barnestemme. Fotografiene hennes derimot er kraftfulle. Som barn ville hun stoppe tiden, og gjennom fotointeressen opplevde hun at hun nettopp kunne det.

Filmskaperne har fulgt henne helt fra 2011 og frem til hennes død.  Vi følger henne hjemme, gjennom foreldrenes fortvilelse og når hun tvangsinnlegges for behandling –  og på hennes mange reiser til hennes Chios i Hellas sammen med sin mor. Her jobber hun med sine selvportrettene, men også med foto av lokalbefolkningen og flyktninger på øya.

Sykdommen hennes koster, men gleden over det å kunne fotografere  holder henne i livet. Etter en bilulykke endres alt. Hun får smertefulle ettervirkninger og mister helt livsgnisten.

Den siste tiden før hun dør oppnår hun likevel anerkjennelse som fotograf i verdensklasse med flere store utstillinger. Selvportrett er en usedvanlig naken film. Lene Marie Fossen blottstiller seg og gjennom fotografiene sine forteller hun atskillig sterkere enn hva ord kan formidle.