La det være sagt med en gang – dette er årets beste norske film. Benjamin Rees dokumentarfilm overgår det meste av det som vises på kino i løpet av et år.

Kunstneren og tyven er en fortelling der virkeligheten overgår fantasien. Dette er en film helt utenom det vanlige. Filmen er en dokumentar, en sann historie om en kunstner som oppsøker den mannen som stjal to av hennes  mest verdifulle malerier – og mellom disse to utvikles et dypt vennskap.

Barbora Kysilkova er en tsjekkisk kunstner som flyttet til Oslo til kjæresten Øystein.I 2015 ble to store oljemalerier av henne stjålet fra vindusutstillingen på Galleri Nobel i Oslo. De fleste tyver skjærer ganske enkelt kunstverk ut av rammene sine med en kniv, men i dette tilfellet ble de over 200 naglene som holdt lerretene på plass, forsiktig fjernet med profesjonell presisjon i en prosess som etterforskerne mente måtte ha tatt i minst en time. Overvåkingskamera avslørte to tyver som forsiktig pakket maleriene.

Tett på hverandre

En av tyvene ble senere pågrepet og dømt til 75 dagers fengsel. Maleriene ble ikke gjenfunnet hos den dømte tyven.

Under rettssaken føler Kysilkova en merkelig tiltrekningskraft til tyven, Karl-Bertil Nordland, som dommeren mener er den som er hovedmannen i tyveriet. Han er er en tøff, narkoman karriereforbryter i slutten av trettiårene som har tilbrakt nesten en fjerdedel av sitt liv i fengsel. Han hevder at han ikke kan huske hva han eller hans medskyldige gjorde med maleriene hennes, etter å ha vært oppe i fire dager ruset på sprit og amfetamin.

Kysilkova kontakter Nordland. De møtes over en kaffe og og hun mener han som erstatning for bildene bør sitte modell for henne. De to kommer etter hvert tett på hverandre.

Nordlands trange leilighet er pyntet fra gulv til tak med skisser, trykk og tegninger med knapt et glimt av tilgjengelig veggplass, på samme måte som nesten hver centimeter av kroppen er tatovert. Over brystet står det «Snitchers Are A Dying Breed.»

Et usannsynlig vennskap dannes under skisse- og malerøktene som lik mye blir en reise gjennom deres egne liv. De bærer begge to på mye ballast som de har tatt med seg gjennom livet. Filmen avslører gradvis at Barbora kanskje ikke er like sterk og stabil som vi først opplever henne. Hun er like avhengig av å lage bilder som Karl-Bertil er å konsumere dem.

Avdukingen

Avdukingen av portrettet er filmens sterkeste øyeblikk. Han gisper, øynene buler ut av hodet og til slutt eksploderer han i tårer. Bildet utstråler mye mer enn den kriminelle narkomanen han er vant til at alle ser på ham som.Han kollapser i kunstnerens armer og hulker ukontrollert i minutter.

I samtalene har Karl-Bertil snakket ganske oppriktig om det altoppslukende selvhatet som er drivkraften i hans  destruktive tilværelse. Kysilkova ser ham ikke som en mislykket narkoman, men hun ser verdien hans som  menneske.

Kar Bertil Nordland er helt klart en mann med mange talenter. Han har både drevet med toppidrett og har også kunstneriske evner, men livet på kjøret har gjort at potensialet han ikke har kommet til sine rett. Han ble sannsynligvis ødelagt da foreldrene skiltes da han var åtte år gammel. Moren hans forlot ham og faren. Moren tok med seg de to yngre søsknene sine og tok ikke kontakt med ham mens han vokste opp. Faren var arbeidsnarkoman og jobbet mesteparten av tiden. Karl-Bertil var veldig ensom, og når ham kom til Oslo gikk det ett hvert galt. Karl-Bertil forteller at da han var 18 var han sammen med en stor gruppe tenåringer. Bare to eller tre av dem var fortsatt i live, de andre hadde enten dødd av overdose, selvmord eller drap.

Tilstedeværelse

Hverken Ree eller Kysilkova hadde en aning om hvordan historien skulle utvikle seg etter at hun møter opp i retten og presenterer seg for tyven Karl-Bertil Nordland.

Kunstneren og tyven følger deres forhold de neste tre årene. Mye av styrken til denne filmen handler om tilstedeværelse fra Benjamin Rees side. Han fanger både kunsteren og tyven i deres mest sårbare øyeblikk.

Dette er en historie fullstendig uten manus. Til syvende og sist er det en film om hvordan kunst kan endre menneskers liv på godt og vondt, og endre våre syn på oss selv og verden rundt oss.