Det finnes en stor variasjon av filmer om fryktløse krigere fra verdens mindre kjente avkroker. Det kan være vikinger, Amasoner eller folk fra Maya-riket. Og ofte er godbitene laget utenfor Hollywood-systemet.

Samtidig som man ser Hollywood-produksjonen The Woman King (2022) slår det inn en tanke om at dette har blitt gjort tidligere, bare i en litt annen setting. Gjennom historiske drama og slagkraftige eventyrfilmer kan vi få et innblikk i kultur, historie og identitet fra ukjente kulturer og forskjellige verdensdeler. Selv om det fortelles fra et annet perspektiv er det ofte den klassiske fortellingen om David mot Goliat med svært forskjellige motstander, både i størrelse og styrke. Her er et knippe filmer om fryktløse krigere i uvanlige kulturer.

The Woman King (2022)

I den påkostede Hollywood-filmen The Woman King (2022) skal vi til Vest-Afrika og til republikken Benin. Landet het til 1975 Dahomey og i filmen utspilles handlingen i kongedømmet Dahomey i 1923. Dahomey-folkets landsbyer plyndres av det rivaliserende og dobbelt så mektige Oyo-folket som selger de røvede som slaver. Kongens garde, en elitetropp av kvinnelige soldater kalt Agojiene, ledes av general Nanisca (Viola Davis). En dag ankommer den foreldreløse 19 åringen Nawi (Thuso Mbedu) som skal trene for å bli opptatt i denne kvinnelige hæren. Samtidig er konflikten mellom Oyo- og Dahomey-folket i ferd med å eskalere.

The Woman King er laget av den profilerte kvinnelige regissøren Gina Prince-Bythewood, er produsert av Maria Bello og har i hovedsak en kvinnelig cast og en kvinnerettet historie. På den ene siden er det en film i en lengre rekke av filmer som omhandler slavehandelens mørke historie som The Bounty (1984), 12 Years a Slave (2013) og The Birth of a Nation (2016). Samtidig er den interessant fordi den viser en fortelling fra en tidsepoke og fra en verdensdel som sjelden blir fortalt. Det er en krigersk film som tidvis er en brutal og blodig affære og som byr på spektakulære kampscener fra en nådeløs og blodstenkt slagmark.

Les også: «The Northman» – brutal og hallusinatorisk vikingsaga – CINEMA

Historien om de fryktløse kvinnelige krigerne ble markedsført som «basert på virkelig hendelser», men det mistenkes at Oscar-statuetter har vært et større mål enn historisk nøyaktighet. Den er i overkant kalkulert, har et polert uttrykk og i hakket for pompøs musikk. Dog frontes likeverd mellom kjønn samtidig som filmen kan sees på som et resultat av stadig neglisjering av afroamerikanske filmarbeidere hos Oscar-akademiet. Golden Globe-nominerte Viola Davis vant aldri, men Thuso Mbedu som spiller unge Nawi er et interessant skuespillerfunn.

The Dead Lands (2014)

The Dead Lands (2014) er en nydelig koreografert hevntokt fra New Zealand som dessuten var landets Oscar-bidrag som beste fremmedspråklige film. To stammefolk lever i en tilsynelatende fredfull pakt, men da en krigshisser hauser opp en konflikt ender det hele med en massakre. Stammehøvdingen er en av få overlevende og begir seg ut på hevntokt. Ferden går gjennom et forhekset dødeland hvor de jagede frykter åndene og et monster av en kriger. En usedvanlig allianse skal dannes, kamper utspilles og maktposisjoner endres.

Les også: «Prinsesse Mononoke» -en moderne klassiker – CINEMA

Historien om den foreldre- og stammeløse som skal hevne seg er velkjent fra filmer som Conan the Barbarian (Conan Barbaren, 1982) og vår egen Veiviseren (1987), men The Dead Lands klarte å nå opp til sitt godt opparbeidete rykte. Tid og sted er en gang før den vestlig koloniseringen av New Zealand. Dialog fremføres på maorispråket og akkompagneres av en effektiv og pulserende elektronisk musikk som føles både moderne og tidsriktig. Kameraføringene er spektakulære i tett jungel og det er nydelig filmet.

Kampene er voldsomme, brutale og blodige, og koreografien er tydelig inspirert av flere tiår med asiatisk kampsportfilm. Filmen gir assosiasjoner til thailandske Bang-rajan, har samme frådende raseri som Once Were Warriors (En gang var vi krigere, 1994), men når ikke helt opp til Apocalyptos storslagenhet. The Dead Lands er nok et eksempel på at godbitene ofte er laget utenfor Hollywood. En TV-serie på åtte episoder lagt til samme univers ble for øvrig sluppet i 2020.

Apocalypto (2006)

Den mest kjente av disse filmene er Mel Gibsons actiondrama Apocalypto (2006) lagt til Maya-rikets fall. Filmen ble innspilt i Mexico og ikke ulikt The Dead Lands valgte Gibson å spille inn filmen på originalspråket, i dette tilfellet Maya-dialekt med skuespillere fra Yucatán sørøst i landet. Nok en gang skal et fredelig folk overrumples av fiendtlige inntrengere og intet skal holdes tilbake i krigerske kampscener.

Jaguar Paws idylliske tilværelse snus fullstendig på hodet i det hans folk brutalt overfalles av en fiendtlig styrke. Han blir dratt inn i en verden hvor frykt og undertrykkelse regjerer, og en grusom slutt venter ham. Paw bestemmer seg for å unngå sin skjebne. Kjærligheten til sin kvinne og familie gir ham den styrken og kraften han trenger for å forsøke å redde sitt folk fra katastrofe.

Gibsons endetidsvisjon ble omstridt og fikk stor oppmerksomhet i Norge da kinosjefen i Fredrikstad nektet å vise den grunnet svært voldelige scener. Dette var blant annet en rekke angstskapende og brutale scener som inkluderte menneskeofring, forfølgelser og tortur. Medietilsynets 15-årsgrense ble klaget inn og aldersgrensen ble etter nær to uker endret til 18 år. Filmen ble ansett som nok en kunstnerisk suksess fra Gibson og ble nominert til tre Oscar-priser.

Bang-Rajan (2000)

I likhet med The Woman King er også Bang-Rajan (2000) basert på en legende om fryktløse krigere. Det er den klassiske David mot Goliat-fortellingen der den overlegne burmesiske hæren møter uventet og standhaftig motstand fra landsbyboere i Bang-Rajan. Den thailandske filmens historie ble presentert som autentisk og basert på landets nasjonalhelter. På storslått vis ble den solgt inn som Thailands svar på Braveheart (1995) og fikk ekstra oppmerksomhet ved at Oliver Stone lånte bort navnet sitt som filmens ambassadør under lanseringen i USA.

I 1767 nærmer den overlegene burmesiske hæren seg Thailands gamle hovedstad Ayuttaya. Men i jungelen nord for byen går ikke felttoget helt som planlagt. I tre blodige slag har en liten gruppe tapre krigere fra landsbyen Bang-Rajan, stikk i strid mot alle odds, stått imot den burmesiske hæren. Men nå har de sendt bud på massive forsterkninger for å knuse enhver motstand.

Som de lange kampsekvensene mellom Oyo-folket og Agojiene i The Woman King er også Bang-Rajan-krigerne eksperter i blodig krigføring. Det er en heseblesende film som vektlegger de storslagne kampene. Det er voldelig og brutalt og filmen holder intet tilbake sammenlignet med de andre nevnte titlene. Her får du soldater på vannbøfler og kropper som sprettes opp og lemlestes. Filmen var en maktdemonstrasjon fra thailandsk filmindustri og ti år senere forsøkte regissøren å følge opp med Bang-Rajan 2 (2010). Den klarte dessverre verken å matche originalens sjarm eller innovasjon.