Det er imponerende hva det lille samfunnet greier å produsere på kulturområdet – ikke minst innen filmmediet. Regissør og manusforfatter Runar Rúnarsson har laget en oppvekstfilm av klasse. Resultatet er blitt en melankolsk film underbygget av det permanente grålyset i den islandske sommeren. Det handler om voksne som ikke greier å kontrollere sine egne liv på bekostning sine barn – som de mister kontakten med.
Småfugler gir oss et bilde som ligger langt vekke fra turistbrosjyrenes Island.
Vi møter ungdommen Ari. Hans uskyld understrekes fra starten når han står som korgutt i jomfruelig hvitt i kirken, men ting kommer til å endre seg. Ari har de siste årene bodd i Reykjavik sammen med moren og hennes nye danske kjæreste som begge skal reise til Afrika. I utgangspunktet virker det ikke urimelig at moren sender ham til faren som nå bor helt nord i Island. Ari har imidlertid ikke hatt kontakt med han på seks år. Faren har etter bruddet med moren hatt problemer med å takle sitt eget liv og er i tillegg et offer for den økonomiske krisen på Island – og sin egen alkoholisme. I tillegg til å miste sin kone og sønn til byen, har han også blitt tvunget til å gi opp sitt gamle hus og mistet fiskebåten. De fleste kvelder holder han åpent hus og fester for alle voksne i nabolaget.
Ari nekter å fullstendig fordømme ham, han ønsker å få kontakt med faren og gjenopprette forholdet mellom de to. Samtidig viser regissør Runar Rúnarsson en bygd hvor alkohol og rus også fanger den unge generasjon. Ari prøver forsøksvis å kontakte sin barndomsvenninne Lara, men hennes kjæreste setter stopper for det. Rúnarsson tegner et levende bilde av de territorielle aspektene til unge menn, spesielt de som er under mindre enn oppsyn av foreldrene og er i ferd med å gjenta fedrenes synder.
Småfugler gir et dystert bilde den islandske landsbygda. Ari er isolert på mange måter, men det er også vennskap her og handlinger av selvoppofrelse. Til tross for sitt dystre tema, er dette er film som også gir håp.
Som alltid er Runar Rúnarsson regi solid og filmen byr på sterke skuespillerprestasjoner. Atli Oskar Fjalarson er glimrende i rollen som Ari. Foto er av høy klasse. Filmen fremstår som et maleri med en palett i grått, grønt og blått fotografert Sophia Olsson.
Det som skiller Rune Rúnarssons Småfugler fra så mange lignende oppvekstfilmer er dens sterke følelse av sted og den indre styrken til hovedpersonen, aspekter som uten tvil hjalp den å vinne Golden Shell i San Sebastian og publikumsprisen i Göteborg.