Regissør Stephen Gaghan lykkes ikke helt med sine ambisjoner, men Gold er likevel blitt et fascinerende fortelling takket være innsatsen til Matthew McConaughey i hovedrollen som bergmannen og gulleteren Kenny Wells.

Filmen er delvis basert på hendelser fra virkeligheten. Wells har arvet en vellykket forretning fra faren. Han er en mann som er minst like mye gambler som forretningsmann. Han tar stor risiko. Han har dermed muligheter for enorme gevinster, men også ditto tap. Og det er nettopp det som skjer med ham på åttitallet –hele arven og mer til går i dragsuget, og Kenny Wells sitter blakk og fordrukken tilbake.

Drømmen om det store gullfunnet og rikdom er ikke borte. Han slår seg sammen med en briljant geolog (Edgar Ramírez) som tidligere har påvist et av verdens største kobberfunn i Indonesia. Snart er de to på vei inn i jungelen på Sumatra på leiting etter gull. Hjemme i Nevada har hans gamle venner fått småsparerne til å satse sparepengene sine, og selv har satset alt han eier og mer til for å finansiere prospektet.

De to finner gull – det som mest sannsynlig er det største gullfunnet på flere tiår. Det betyr at aksjeprisene til det lille gruveselskapet går rett i taket. Wall Street er  ville etter aksjene. Fra nå av skifter filmen karakter fra å være en litt Indiana Jones-aktig historie til å  bli nok en fortelling om Wall Street – og ikke minst prinsipper og presisje; «den lille mann» mot Wall Street.

Hvor mye av filmen som er virkelig er vanskelig å si. Problemet til regissør Stephen Gaghan er at han ikke helt greier å fokusere på om filmen skal være en ren komedie eller et samfunnskritisk drama om grådighet.

Gold er først og fremst Matthew McConaugheys film. Han tar method acting ut til det fulle i film etter film. Denne gangen har kroppen hans nok en gang fått gjennomgå når han er blitt omskapt til den småfeite, alkoholiserte Kenny Wells. Matthew McConaugheys skuespillerinnsats er grunn god nok til å se denne filmen.