Den fremragende skuespilleren Omar Sy fra De Urørlige er tilbake med en ny storslått film og er også et trekkplaster for Yao.
En gang i en ikke altfor fjern fortid var Ousmane Sembene en kulturell størrelse i Senegal, både som forfatter og filmskaper. Hans Mandabi (Postanvisningen) ble importert til Norge og viste, på en humoristisk måte, det meningsløse postkoloniale byråkratiet i den tidligere franske kolonien. Sembene var født 1. januar 1923, og døde 9. juni 2007. Han er blitt kalt selve opphavet til moderne afrikansk film. Han studerte, som så mange andre afrikanere, ved VGIK i Moskva og begynte med å regissere kortfilm tidlig på 1960-tallet.
Politisk film
Sembenes politiske engasjement var tydelig allerede i spillefilmdebuten La Noire de…(1966), som var Afrikasførste langfilm produsert og regissert av en afrikaner. Med Mandabi (1968) fikk han mye internasjonal oppmerksomhet, og filmen vant juryens spesialpris under filmfestivalen i Venzia.
Den kontroversielle Ceddo (1976) var i mange år forbudt av senegalesiske myndigheter. Det som ofte anses som Sembenes mesterverk, Camp de Thiaroye (1998), var et oppgjør med Frankrikes kolonisering av Senegal. Også denne vant juryprisen i Venezia.
Feministisk
Utover 1990- og 2000-tallet tok arbeidene hans en mer tydelig feministisk retning; L’Héroïsme au Quotidien (1999) var en bønn til afrikanske kvinner om å bryte fri fra undertrykkelse, og den prisvinnende og internasjonalt anerkjente Moolaadé (2002), var et sterkt kritisk innlegg i debatten om kvinnelig omskjæring.
Sembene var også forfatter av en rekke bøker, deriblant romanene Le Docker Noir (1956) og Les Bouts de Bois de Dieu (1960). Regissørene Samba Gadjigo og Jason Silverman laget dokumentaren Sembene! (2016). Gadjigo stod også bak biografien Ousmane Sembene – The making of a Militant Artist (2010).
Dette var grunnen til at jeg gikk på avslutningen av årets Film fra Sør og fant denne perlen av en film, også fra Senegal. Den fremragende skuespilleren Omar Sy fra De Urørlige som er tilbake med en ny storsuksess var vel også et trekkplaster.
Yao, en oppvakt og skoleflink ung gutt, som også elsker eventyr, stikker av fra landsbyen sin i nordlige Senegal for å dra til Dakar og møte sin helt, Seydou Tall (Omar Sy) og for å få signatur i en medbrakt og utslitt bok, som Tall har skrevet. Den berømte franske skuespilleren, som er på besøk i sitt hjemland, blir overveldet av Yaos entusiasme, bryter noen avtaler og beslutter seg for å følge ham hjem. Men i Senegal går ikke tingene alltid som planlagt. På deres underholdende reise tilbake til Yaos landsby, innser skuespilleren at turen bringer ham i kontakt med sine egne røtter – på godt og vondt…
Veien til lykke
Yao er et stykke filmatisk filosofisk og eksistensialistisk univers, som viser at det er først når man stopper opp og virkelig tar verden og mennesker som man møter innover seg, og slipper tanken på å alltid skulle være et skritt foran i livet, at man fullt og helt finner ro og lykke. Som den morsomme taxi-sjåføren som kjører dem utdyper; Tiden går langsommere i Afrika, fordi vinden blåser annerledes. Filmen har mange vendepunkt forårsaket av unge Yaos faste overbevisning, og Talls stadige endringer av sine prioriteringer. Vi overraskes og forundres, alt i en vakker afrikansk billedramme, med Senegals karakteristiske sand-pregede farger.
En ytterst sjarmerende og givende feelgood film, som passer for både små og store. Takk til Film fra Sør som programmerte den og til distributøren Another World Cinema som tok den inn til Norge og nå har den på kino..