Det finnes mange filmer om Holocaust og de spenner fra påkostede Hollywood-produksjoner til europeiske filmperler. Mens Hollywood har et mer distansert forhold, hadde europeiske filmskapere en annen nærhet til Holocaust.

Her finner du ti kvalitetsfilmer om temaet du kanskje ikke har sett og informasjon om hvor du kan se dem.

Holocaust er betegnelsen på nazistenes folkemord på jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper som det nazistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945. Det har blitt laget svært mange filmer om holocaust, de første eksemplene kom allerede med polske The Last Stage (1948) og tsjekkiske Distant Journey (1949), og stadig kommer nye historier om menneskehetens store vendepunkt.

Man kan spørre seg om hvorfor vi stadig kommer tilbake til dette temaet. Det er vanskelig å fatte Holocaust som hendelse, men det utgjør filmatisk sett svært godt utgangspunkt for fortellinger. Dessuten kommer det stadig nye generasjoner med lite kjennskap til hendelsen. I Norge er temaet en viktig del av undervisningen og elever drar gjerne på skoletur til konsentrasjonsleirer. I USA derimot viser en studie utført av Conference on Jewish Material Claims Against Germany at mange amerikanere mellom 18 og 39 ikke har kunnskap om de mange jødene som ble drept under holocaust.

En myte?

Studien viser at 23 prosent i samme aldersgruppe tror Holocaust er en myte, var usikre eller følte at det hadde blitt overdrevet gjennom tidene. Halvparten av de spurte kunne ikke gi navnet på en konsentrasjonsleir fra andre verdenskrig. Selv om det er stor mangel på undervisning i USA har vi også hatt utfordringer i Norge hvor det senest i 2018 ble stor oppstandelse da holocaust og andre verdenskrig skulle fjernes fra pensum.

Konsentrasjonsleirene var i utgangspunktet leirer for tvangsarbeid, men alt endret seg etter Wannsee-konferansen hvor den endelige løsningen på jødespørsmålet ble planlagt. Etter møtet i 1942, ledet av Reinhard Heydrich og Adolf Eichman, gikk leirene fra å være politiske fengsler til å bli nazistiske konsentrasjon- og utryddelsesleirer. Disse tilintetgjørelsesleirene hadde som mål om å ta livet av flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Leirene var preget av dårlige vilkår, mangel på mat, medisiner og hvor normalen var mishandling og drap.

10. Boktyven

Dette er en av filmene som kanskje kan ha gått under radaren til de fleste med interesse for andre verdenskrig ettersom dens tittel ikke er spisset mot et krigsfilmpublikum. Årsaken til tittelen er at Boktyven (2013) er basert på en bestselgende roman av Markus Zusak og en annen grunn til at flere kan ha oversett filmen er at den er laget på et ungdommelig- og familierettet vis. Boktyven fungerer på mange måter som en slags mild introduksjon til andre verdenskrig hvor oppsporing av jøder blir et av filmens sentrale tema.

Etter at hennes lillebror dør blir den unge jenta Liesel, spilt av Sophie Nélisse, sendt til fosterforeldrene Hans (Geoffrey Rush) og Rosa (Emily Watson). Samtidig som hun opplever personlige omveltninger i sitt liv skjer dramatiske hendelser i Tyskland hvor andre verdenskrig er i en gryende fase. Da den svært syke jødiske mannen Max gjemmes i hennes fosterfamilies kjeller stjeler hun bøker fra en nazivennlig samfunnstopp og leser for ham.

Boktyven kan sees som en del av undersjangeren krig opplevd fra barnets perspektiv og befinner seg dermed i selskap med blant annet Gutten med den stripete pyjamas (2008). Vi følger tenåringsjenta Liesel gjennom oppblomstringen til Nazipartiet, via Krystallnatten og opplever krigens gang gjennom hennes øyne og perspektiv. Boktyven viser det vanlige folkets liv i München under krigen og hvordan de hjelper til på best mulig vis. Og ikke minst hvordan de lever i frykt for å havne på radaren til nazistene. Språklig presenteres historien med en fin miks mellom engelsk og tysk tale, men på minussiden er dette en ufarlig, mild og noe belærende film om krigen.

Historien er basert på historier forfatteren har blitt fortalt av sine foreldre og har blitt en påkostet produksjon. Den er produsert av de samme folka som sto bak Twilight og Percy Jackson-filmene og distribuert av 20th Century Fox. Den er søtladent med musikk av John Williams som også ble Oscar-nominert for denne musikken. Det er Hollywoodsk, familievennlig, myntet på ungdommer med liten erfaring om krigen, noe glattpolert og ufarlig, men samtidig en film som er verdt å få med seg for den krigsinteresserte. Filmen er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan sees på SF anytime, Viaplay og Blockbuster.

9. Flukten fra Sobibor

I 1942 iverksetter SS-sjefen Heinrich Himmler Operation Reinhard med mål om å eliminere flest mulig jøder på kortest mulig tid. En rekke hemmelige leirer opprettes, den ene er utryddelsesleiren Sobibor med seks gasskamre. Leiren etableres i 1942 i et ubebodd sumpområde ved landsbyen av samme navn i Polen. 250.000 jøder ble drept i leiren under krigen, de fleste fra Polen og okkuperte deler av Sovjetunionen. Området rundt leiren var minelagt for å forhindre at folk tok seg inn eller ut, men likevel skulle den bli kjent for at fanger flyktet. Filmen Sobibor (2018) er en sann historie om opprør og flukt, og som førte til at leiren ble det tredje rikets store skam. Den ble derfor utslettet på ordre fra Heinrich Himmler.

Et lite fangeorkester spiller for nyankomme ikledd jødestjerner som klatrer ut av jernbanevogner. Raskt deles de inn i to grupper hvor de som kan et praktisk yrke kan melde seg mens de overflødige sendes rett til gasskammeret. Vi følger Sasha som tidligere har rømt fra en leir i Minsk og som har nye rømningsplaner. Med sin militære erfaring pekes han ut som leder for en dristig rømningsplan hvor alle skal flykte. Samtidig er det motforestillinger da Leirkommandanten, spilt av Christopher Lambert, straffer fluktforsøk med døden og samtidig henretter hver tiende fange som en preventiv advarsel.

Til tross for sitt flukttema kan ikke denne filmen sammenlignes med publikumsvennlige The Great Escape (1963). Dette er en skitten og vemmelig film og Sobibor er et sted uten håp hvor kommandanten styrer leiren med nådeløs psykisk terror. Med sine uhyggeligheter ligger filmen nesten på grensen til exploitation. På den positive siden er dette en språklig kakofoni hvor det snakkes russisk, polsk, tysk og nederlandsk. Filmen er regissert av debutanten Konstantin Khabenskiy, som også spiller hovedrollen, men hans uerfarenhet fører dessverre til at den mangler det lille ekstra når det kommer til det visuelle uttrykket og filmmusikken. Den klarer dessverre ikke å heve seg opp til raffinert kinokvalitet, men til tross for dette var den Russlands Oscar-bidrag i 2009.

Flukten fra Sobibor er ikke nødvendigvis 100% korrekt gjengivelse av det som skjedde, men den er basert på historien om de 47 personene som klarte å overleve leiren og krigen. Det er skrevet flere bøker fra førstehåndsvitner slik som nederlenderen Jules Schelvis´ bok «Sobibor» fra 1993 samt det mer kjente samarbeidet mellom journalisten Richard Rashkes og jøden Thomas Toivi Blatt. Blatt sporet opp overlevende og gjorde intervju med kommandøren Karl Frenzel som ble fanget i Brasil i 1967. Han ble dømt, men slapp ut av fengsel etter å ha sonet kun 16 år. Deres prosjekt resulterte i den Golden Globe-nominerte miniserien Escape form Sobibor (1987) med Rutger Hauer og Alan Arkin som også ble lansert som en helhetlig kinoversjon i Europa. Filmen fra 2018 er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan sees på SF anytime og Blockbuster.

8. Naken blant ulver

En kjent tidlig tysk roman som beskrev livet i konsentrasjonsleirer, er Bruno Apitzs «Nackt unter Wölfen» fra 1958 som var basert på hans mangeårige opplevelser i Buchenwald. Byggingen av leiren startet i 1937 og var myntet på 8.000 politiske fanger. Etter andre verdenskrigs brøt ut ble den ytterligere bygget ut. Fra 1943 var det hovedsakelig sovjetiske og polske tvangsarbeidere og fra 1944 ungarske og polske jøder. Totalt satt 250.000 mennesker i Buchenwald fra 1937 til og med 1945. Naken blant ulver (2015) er en ny filmatisering av Apitzs roman.

Buchenwald 1945, Hans Pippig har vært i leiren i to år og blant de nyankomme fangene oppdager han en tre år gammel jødisk gutt i en innsmuglet koffert. Han står ovenfor dilemmaet å holde ham skjult og sørge for at han overlever, eller rapportere ham til fangevokterne. Sistnevnte vil føre til at gutten dør, men de vil kunne fortsette uforstyrret med motstandsarbeidet og et planlagt opprør hvor gutten utgjør en fare for at de blir avslørt.

Fangene i Buchenwald er æreløs, forsvarsløs og rettsløs, og treåringen blir et symbol på liv og motstand som etter hvert involverer mange. Det nærmer seg slutten på krigen og frigjøringen er på vei. 50.000 fanger venter på amerikanerne samtidig som SS-ledelsen gir ordre om å utrydde leirene ved fronten, deriblant Buchenwald. Naken blant ulver (2015) var laget for TV-kanalen ARD, Tysklands svar på NRK, i forbindelse med 70-årsdagen for frigjøringen. På den ene siden er dette en forseggjort og påkostet film. En replika av leiren ble bygget opp til filminnspillingen og det er et omfattende sett med mange skuespillere. På Den andre siden mangler den noen kvaliteter som trengs til å heve den opp til kinokvalitet. En tredje utfordring var å distansere den med, og overgå, to tidligere filmatiseringer av romanen. Den byr på en svært interessant historie og bygger opp med en god spenningskurve, men regi og skuespillerprestasjoner er dessverre bare gjennomsnittlig.

Filmens store tema er gutten og hvordan han fungerer som en metafor for menneskelighet og hvordan de klarer å holde håpet oppe i en fånyttes situasjon. Derfor, som en svært interessant epilog, ble gutten fra kofferten sporet opp i etterkant av filmatiseringen fra 1963. På frigjøringsdagen var det 21.000 overlevende i leiren, deriblant gutten, og han skulle bli svært berømt. Etter filmen laget i 1963 ble gutten som nå viste seg var mannen Stefan Jerzy Zweig oppmerksom på både boken og filmen og sin egen historie. Naken blant ulver er utgitt på DVD og Blu-ray med norske tekster fra danske Soul Media som kan bestilles hos din filmforhandler. Den kan dessverre ikke strømmes for øyeblikket.

7. I dødens skygge

I memoarene «Galgenfrist for kvinneorkesteret» fra 1976 skriver Fania Fenelon om sine opplevelser under andre verdenskrig. Hun var en fransk musiker og sangerinne som jobbet med motstandsbevegelsen, men som ble arrestert og fengslet. I januar 1944 ble hun sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau hvor leirkommandanten hadde opprettet et kvinneorkester bestående av en privilegert gruppe utvalgte blant leirens fanger. De fleste av de som var en del av orkesteret overlevde krigen.

Den jødiske musikeren Fania Fenelon sendes på en uutholdelig togtur i kvegvogn sammen med andre jøder til Auschwitz. Her klippes håret deres, de fratas alle eiendeler, får en tatovering med en tallrekke og plasseres trangt i brakker og kaserner. Da noen spør om det finnes noen som kan synge madame Butterfly melder Fenelon seg og blir en del av et kvinnelig orkester som skal berolige medfanger som marsjeres inn i de dødelige gasskamrene. De skal også fungere som underholdning for leirledelsen, deriblant Dr. Mengele og Heinrich Himmler.

Fenlon overlevde og skrev memoarer om hendelsene. Dette ble filmatisert som Playing for Time (1980) av CBS-TV som ble hyllet i sin samtid og utgitt på VHS i Norge som I dødens skygge. Det er nedslående og dystert, samtidig som den viser samhold og galgenhumor blant kvinnene i leieren. Det handler om liv og død på et sted hvor de som tidligere har vært elsket nå er sterkt hatet. Det er en temmelig deprimerende fortelling om kvinner som prøver å overleve i et skittent og forferdelig sted, realistisk gjengitt på film. Den tar i bruk arkivmateriale og innklipp av ekte krigsbilder som bryter med fiksjonsuniverset, men som gir filmen en ytterligere alvorlighet.

I dødens Skygge er svært interessant da den forteller om opplevelser i Auschwitz fra det kvinnelige perspektiv. Her må de ty til litt annerledes midler for å overleve sammenlignet med filmer om i hovedsak menn i samme posisjon, men de blir ikke vist noen barmhjertighet. Filmen støtter seg i stor grad på en mesterlig prestasjon av Vanessa Redgrave. Jødiske grupper protesterte derimot sterkt mot henne i hovedrollen som Fenelon da Redgrave offentlig støttet PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen. Også Fenelon selv var sterkt imot dette castingvalget og kritiserte filmen offentlig. På den andre siden var det sterke protester mot Fenelons memoarer fra andre overlevende som mente orkesterets medlemmer ble fremstilt på feilaktig vis. Filmen er utgitt på DVD og Blu-ray med norske tekster fra danske Soul Media og kan sees på Netflix!

6. Conspiray

Veien fram til holocaust skjedde gradvis. Jødene ble diskriminert fra Adolf Hitlers maktovertakelse i Tyskland i 1933 og ble gradvis verre med utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Men det var et møte tre år senere som skulle forandre alt. Representanter for tyske regjeringsdepartementer og høytstående partifolk møtes i en villa ved Berlin i 1942. På det som siden har blitt kjent som Wannsee-konferansen, etter navnet på innsjøen Wannsee, diskuterte og planla 15 representanter den endelige løsningen på jødespørsmålet. Møtet varte bare halvannen time, men skulle bli skjebnesvangert for Europas 11 millioner jøder.

SS har innkalt til et møte organisert av SS Major Adolf Eichmann og Naziregimets toppsjefer Martin Bormann og Hermann Göring har sendt sine representanter. Møtet ledes av Tsjekkias riksprotektor Reinhard Heydrich som påpeker hvordan gettoene er fulle, ingen land i Europa vil ta imot jødene og de trenger å få fysisk fjernet dem. Mens møtet utfolder seg går det stadig opp for deltagerne at det finnes en mer utslettende plan. På kaldblodig og byråkratisk vis diskuteres det om man skal sterilisere eller eliminere alle. En endelig løsning med eliminering av alle vil føre til mangel på arbeidskraft i en tid med økende våpenproduksjon. Skal de følge loven eller gjøre dem til martyrer?

Filmen Conspiracy (2001) er i stor grad et langt møte hvor de deltagende har som oppgave å virkeliggjøre Adolf Hitlers ønske og de må definere metodene og mulighetene. Det har blitt eksperimentert med eksos i lastebiler i leirene Belzic, Sobibor og Tribinka, og de har større planer for Auswitch hvor de skal få jødene til å bygge en leir hvor de kan likvidere 2500 mennesker i timen. Etter møtet er jødenes skjebne lagt og en verdensomspennende endring i anmarsj. En bedre forståelse av skikkelsen Heydrich kan gjøres gjennom filmene Anthropoid (2016) og The Man with the Iron Heart (2017) mens Eichman har blitt flittig portrettert gjennom Jakten på Adolf Eichmann (2015), Operation Finale (2018) og The Eichmann Show (2015).

Conspiracy er basert på den eneste kopien av møteprotokollen som ikke ble destruert. Filmen har en svært fin tidskoloritt og handlingen er i hovedsak lagt til konferanserommet. TV-filmens format fungerer godt til denne intense historien. Talen er på engelsk og vi serveres gode skuespillerprestasjoner av kjente skuespillere som Colin Firth, Kenneth Branagh og Stanley Tucci. Som en interessant digresjon blir det i filmen nevnt hvordan skandinavene ikke samarbeider godt nok om deres store sak. Conspiracy er laget av HBO og kan kjøpes på import DVD fra England eller strømmes på HBO Nordic.

5. Distant Journey

Den tsjekkiske teaterinstruktør Alfréd Radok hadde jødisk far, mistet store deler av sin familie, men unngikk deportasjon da han bare var halvt jødisk. I hans debutfilm Distant Journey (1949) baserte manusforfatteren historien på egne opplevelser i gettoen til Theresienstadt konsentrasjonsleir hvor filmen også ble innspilt. Byen Terezin utenfor Praha, eller Theresienstadt som tyskerne kalte den, var formelt sett ingen konsentrasjonsleir, men opprettet som en transittleir for jøder som skulle sendes videre til Auschwitz. De fleste som ble sendt hit var tsjekkiske jøder og det antas at 144.000 jøder ble sent til Theresienstadt.

Tyskerne er på frammarsj i Europa og den jødiske legen Hana Kaufmanová blir oppsagt fra jobben. Samtidig som det kommer strenge forbud for jøder blir hun fridd til av sin legekollega Tonik selv om hans familie er skeptisk til giftermålet. Samtidig som de forbereder bryllup er det uro og rykter om at jøder skal sendes ut. Ordre om uttransportering av jøder settes i kraft, men Hana slipper foreløpig unna da hun er gift med en arisk mann. Barn, kvinner og menn marsjerer i retning Theresienstadt samtidig som det blir en stadig mer vanskelig situasjon for Hana som frykter hun må følge i sine foreldres fotspor.

Sammen med polske The Last Stage (1948) er Distant Journey en av de først filmene som omhandler holocaust. Det er en klassisk overlevelseshistorie hvor vi følger en bestemt karakter fra krigsutbruddet til frigjøringen. Filmen byr på en interessant vinkling om hvordan jødene tidlig diskuterer seg imellom hvordan de bør flykte til Sør-Amerika, Canada eller Amerika. De ser tidlige tegn på hva som skjer og vet at en deportasjon er i anmarsj. Men det er vanskelig å forlate sitt språk og land og der man hører hjemme. Distant Journey ble spilt inn i 1948 kun tre år etter krigens slutt og autensitet og troverdighet skal være på plass. Det oppsiktsvekkende derimot er hvor lite grusom og voldelig den er. Vi bevitner hvordan Theresienstadt blir vasket og gjort presentable i forkant av den famøse Røde Kors-inspeksjonen samt hvordan jødene selv må bygge gasskamrene.

Distant Journey bruker montasje som veksler mellom det narrative og tyskernes egne propagandaopptak som Leni Riefenstahls Viljens triumf (1935). Sjokkscener kommer dessuten i form av bilder med hauger av døde kropper som stammer fra arkivopptak fra frigjøring av leirene. Det er et stilistisk, ukonvensjonelt og kunstnerisk filmspråk med innovativ kinematografi hvor kameraet hele tiden er i bevegelse og den byr på finurlige overganger. Klipperytme er effektiv og kamerautsnittene kreative. Radok var stor tilhenger av Orson Welles og filmen ble i sin tid sammenlignet med Citizen Kane (1941). Filmen ble den gang forhindret stor lansering i hjemlandet av byråkratiet, men ble sammen med The Last Stage vist i nyoppussede utgaver på årets filmfestival i Berlin. Den nyoppussede versjonen kan anskaffes på Blu-ray fra Storbritannia, men er ikke tilgjengelig for strømming.

4. God aften, herr Wallenberg

Tyskland okkuperer Ungarn i 1944 og raskt var over 437.000 ungarske jøder blitt transportert til utrydningsleirer ledet av SS-offiseren Adolf Eichmann. Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt opprettet en organisasjon for å redde de gjenværende jødene ut av Ungarn og den svenske diplomaten Raoul Wallenberg ble utpekt til å lede en svært dristig operasjon. Ved hjelp av midlertidige svenske pass skulle han redde titusenvis av jøder fra konsentrasjonsleirene.

1944, mot slutten av andre verdenskrig blir Ungarn okkupert og forvandlet til en krigssone. Den anerkjente forretningsmannen Wallenberg, spilt av Stellan Skarsgård, har sterke handelsforbindelser og får i oppdrag å reise til hovedstaden Budapest med mål om å redde jøder fra holocaust. Over 400.000 jøder har allerede blitt deportert til utrydningsleirer, men i Budapest lever fortsatt 239.000 jøder i gettoer. De fleste har gitt om håp om redning, men Wallenberg skal kjempe med nebb og klør for å holde dem i live.

God aften, herr Wallenberg (1990) baserer seg på og virker å være temmelig tro mot den sanne historien om hvordan Wallenberg ga svenske beskyttelsespass til jøder og ansatte dem på sin ambassade for å redde de fra deportering. Han kontrollerte også mange bygninger i byen som fungerte som tilfluktsrom for jøder, hadde tilgang på det meste, hadde fritt leide inn og ut av gettoene og benyttet seg av bestikkelser. En sentral scene i filmen handler om hans kamp for å redde en håndfull jøder på planet av en lastebil med motorstans samtidig som Eichmann gjester byen og har beordret utslettelse av gettoen.

Med stor autoritet sto han opp mot nazistene og de lik så farlige ungarske fascistene. Tematikken og det filmatiske er nitrist, dystert, og det henger noe alvorstungt over dette dramaet. God aften, herr Wallenberg filosoferer rundt tema som ondskap og medmenneskelighet og det er en svært imponerende svensk produksjon satt til den krigsherjede Budapest full av tyske soldater og kjøretøy. Filmen ble solgt inn med den litt vågale teksten «Schindler reddet hundrevis, Wallenberg reddet tusenvis» og det er riktig at han utvilsomt reddet titusenvis av jøder unna konsentrasjonsleirene. God aften, herr Wallenberg vant alle de gjeve prisene ved den svenske prisutdelingen Guldbagge i 1991 inkludert beste film, beste regi og beste manus. Stellan Skarsgård spilte siden i Fangene i Auschwitz (2008) hvor en gruppe jøder i Auschwitz starter en rettssak mot gud i vente på deres skjebne. God aften, herr Wallenberg ble for lenge siden utgitt på DVD i Norge, men kan i dag sees på SF anytime eller iTunes.

3. Gutten med den stripete pyjamas

Dette er en annerledes film om konsentrasjonsleirer og holocaust og handler om en ung gutt som blir satt i en svært voksen situasjon. The Boy in the Striped Pyjamas (2008) er historieformidling om krigen og holocaust sett fra synsvinkelen til åtte år gamle Bruno og forteller krigens absurditeter og grusomheter gjennom hans uskyldige og nysgjerrige vesen. Ikke ulikt Boktyven er dette er en mer familievennlig og mildere film som er mer polert i uttrykket enn sine mange tematisk like filmer.

Bruno (Asa Butterfield) leker i Berlins gater samtidig som jøder blir tvangsflyttet. Bruno ser opp til sin far Ralf som i hans øyne er en soldat som gjør viktig arbeid for landet. I virkeligheten er han en høyt rangert Nazioffiser som en dag blir beordret til å jobbe et annet sted. Sammen med sine foreldre og sin 12 år gamle søster befinner Bruno seg plutselig alene og venneløs på landsbygda. På en gård i nærheten ser han bønder som jobber i pysjamas og røyk som stiger opp fra gården. En dag trosser Bruno foreldrenes forbud mot å utforske områdene bak huset. Den eventyrlystne Bruno drister seg på tur dit hvor han møter den jevnaldrende gutten Shmuel bak et piggtrådgjerde.

Den irske forfatter John Boyne skrev en roman som av forleggeren ble lansert mot unge lesere. Den appellerte derimot til alle aldersgrupper og ble en stor suksess. Historien var ikke basert på en bestemt hendelse, men bærer uomtvistelige likheter til Rudolf Höess som steg i gradene og var innom Sachsenhausen før han ble kommandant i Auschwitz. Dit tok han med seg familien inkludert sine fem barn og de bodde i nærheten av fangeleiren. Hans kone Hedwig levde ifølge henne selv et luksuriøst liv rett ved siden av grusomhetene uten å ha inngående kjennskap til det som skjedde i leiren.

Gutten i den stripete pyjamas er utvilsomt et dyktig regissert drama om et vanskelig tema som gradvis blir mer alvorlig og dramatisk. Tematisk er den kanskje laget for ungdommer, men dens innhold gjør ikke dette til en film for de yngste, selv om den ironisk nok i sin tid ble distribuert av Walt Disney Studios Motion Pictures i Norge. Filmen ble aldri noen stor suksess på kino, men årsaken skyldes nok at den kom samtidig som den svært populære Max Manus (2008). Internasjonalt fikk filmen svært hard kritikk av flere som jobber med formidling av holocaust fordi romanen og film ble brukt i undervisningsøyemed. Problemet var at den handler om Bruno og hans tyske familie og hvor sympatien og følelsene ligger hos dem i stedet for ofrene til Holocaust. Ser man på historien fra en jødisk synsvinkel kan man se den som en svært vågal film etisk sett, men som film er den interessant fordi den forteller en annerledes og innovativ historie som skiller seg fra de mange like historiene. Gutten i den stripete pyjamas ble utgitt på DVD i Norge, en Blu-ray kan kjøpes som importversjon og den kan strømmes på Viaplay og Blockbuster.

2. Den lille butikk (The Shop On Main Street)

Den ungarske regissøren Ján Kadár kom fra en jødisk familie som alle forsvant i Auschwitz bortsett fra hans bror. Kadár satt selv i en arbeidsleir i Ungarn, men klarte å flykte i 1944 og siden skulle han begynne som filmskaper i Tsjekkia. Hans mesterverk The Shop On Main Street (1965) ble produsert av et tsjekkisk studio, ble filmet i Slovakia, men ansees som en slovakisk film. Historien er basert på Ladislav Grosmans novelle «The Trap» fra 1962 som er lagt til 1942 da den fascistiske og nasjonalistiske militsen Hlinkagarden sørget for deporteringen av de slovakiske jødene.

I hjembyen til snekkeren Tono reises et stort tretårn på byens torg uten at han er ansatt for å bidra. Forholdet til kona er anstrengt, men så kommer hennes søster og mann på besøk. Markus er høytstående offiser i Hlinkagarden og gir Tono det ariske ansvaret for å bestyre en jødisk forretning. Men Tono føler han har blitt svindlet, det er lite inventar i forretningen og det er lite penger å hente fra den eldre jødiske kvinnen Lautmann som driver den. Hun lever av andre jøders almisser og Tono utvikler et nært forhold til henne. Samtidig ryktes det om at jødene skal deporteres og Tono stilles i en etisk knipe.

Den lille butikk, som er den norske tittel, er laget med en lett og munter tone og bruker humor som et virkemiddel. Den har en slags naiv tilnærming til situasjonen som utspiller seg i Slovakia, men så kommer alvoret og filmen får et mer alvorlig uttrykk. Det ryktes at jødene som bærer stjerne på brystet snart skal forflyttes med kvegvogner og det stilles spørsmål om hvordan dette kunne skje så plutselig? Hovedpersonen Tono er en ordinær fattig mann som ikke ønsker å bli involvert i de store omveltningene i samfunnet, det er verre å være jødevenn enn jøde, og han må balansere forholdet til fru Lautmann. Tonos kone er svært fornøyd med den økonomiske bedringen, men samvittigheten til Tono blir verre og han settes i en vanskelig situasjon når deportasjonen nærmer seg. Skal han skyve sine jødiske venner foran seg eller være jødevennen som selv må svi for konsekvensene?

The Shop On Main Street har en klassisk narrativ struktur og er fint, elegant filmet og klippet. Med sin noe uvanlig tilnærming til holocaust ble Jozef Kroner og Ida Kaminska i hovedrollene som Tono og Lautmann belønnet for sine prestasjoner i Cannes og senere vant The Shop on Main Street Oscar for beste fremmedspråklige film. Den ble dessuten kåret til århundrets beste slovakiske film i 2000. Filmen kan importeres på DVD og Blu-ray fra Storbritannia eller strømmes på iTunes.

01. In Darkness

Den polske regissøren Agnieszka Holland har sterke bånd til holocaust. Hennes far var jøde og mistet så og si hele familien under holocaust mens hennes mor gjemte jøder under beleiringen av Warszawa. Etter å ha laget to filmer om andre verdenskrig, Europa Europa (1990) og Angry Harvest (1985), fikk hun stadig tilsendt nye manus. Et av prosjektetene hun fant interessant var et manus basert på Robert Marshalls bok «In the Sewers of Lvov» fra 1991. Den tyske okkupasjonen av den polske byen Lvov i 1941 fører til at en getto opprettes for byens 160.000 jøder, deriblant senere nazijeger Simon Wiesnthal. Gettoen renskes i 1943 og jødene som overlever massakren blir enten sendt til utryddelsesleirer eller til den nærliggende konsentrasjonsleiren Janowska. Noen heldige klarte å gjemme seg i byens kloakksystem.

Poldek jobber som oppsynsmann i byen kloakksystem samtidig som han med partneren Szczepek gjør innbrudd og gjemmer tyvgodset i kloakken. Nazistene holder byen i et jerngrep og da byens getto skal renskes møter Poldek og Szczepek på en gruppe jøder på flukt i kloakken. De vet at tyskerne betaler gode penger for de som angir jøder, men de ser også en mulighet for økonomisk gevinst og går med på å holde dem i skjul for de tyske okkupantene og ukrainske kollaboratører.

Slik som Schindlers liste (1993) og God aften, herr Wallenberg befinner In Darkness (2011) seg i kategorien holocaustfilmer om folk som redder grupperinger med jøder. Filmen bygger på en relativt ukjent, men svært interessant historie om massakre, kaos og håp. Vi følger en gruppen med jøder gjennom 14 måneder med frustrasjon i det stinkende, klaustrofobiske og mørke kloakksystemet. Nervene er i høyspenn, det er mangel på mat og vann. Og ikke minst penger for å betale for beskyttelse mot den sikre døden på oversiden. Poldek er ikke noen elskverdig karakter, men gjennomgår en forvandling fra å være skeptisk kyniker og opportunist til å bli en risikofylt helt som omfavner sitt nye bekjentskap med medlidenhet.

Regissør Holland har laget en særegen overlevelseshistorie hvor hun skildrer en vemmelig situasjon med ubarmhjertige og nådeløse tyskere som gjør ekstreme ting. Verken jøder, polakker eller ukrainere blir glorifisert. Her er helten fremstilt som en jødehatene kynisk opportunist og jødene som egoistiske og langt fra elskverdig. Det er rått og ærlig, og det finnes uklare linjer mellom helt og skurk. Det er en svært intens film i en stressende situasjon, innspilt i slitne ruiner av en by. Og det skal gå fra ille til verre da hun gjør et godt dramatisk grep og tar historien videre fra kloakken til konsentrasjonsleiren Janowska rett utenfor Lvov. Til tross for et lavt budsjett er dette en solid og godt laget film! Holland har vunnet kritikerprisen i Cannes og blitt Oscar-nominert for beste fremmedspråklige film to ganger, deriblant for In Darkness. In Darkness er utgitt på DVD av nå nedlagte Atlantic Film og en fin Blu-ray utgivelse kan importeres fra polske nettbutikker. Filmen er dessverre ikke tilgjengelig for strømming på nåværende tidspunkt.

For videre lesing om krigsfilm anbefaler vi disse temasakene: TOPP 10: Andre verdenskrigs beste filmer du ikke har sett, Topp 10: De beste ubåtfilmene fra andre verdenskrig og den kalde krigen, Topp 10: De beste filmene om første verdenskrig, Topp 10: De beste filmene om nazijegere, Topp 10: Filmer om den kalde krigen, Topp 10: De beste filmene om Vietnamkrigen og Topp 10: De beste filmene om terrorisme.