Peter Parker har blitt avslørt for å være Spider-Man. I et desperat forsøk på å snu avsløringen, ber han Dr. Strange om hjelp. Noe går fryktelig galt – og nå står Spider-Man overfor sin største utfordring noensinne.
Jon Watts har overtatt stafettpinnen som regissør. Resultatet er en storslått, rørende og spektakulære film. Etter den litt lunkne mottakelsen til Eternals, er Marvel her tilbake i full prakt. Sammen med Batman og Superman er Spider-Man noen av de mest fremtredende spillerne i populærkulturen og hos ungdom har de en mye sterkere posisjon en James Bond – og denne filmen kommer til å fylle kinosalene.
Spider-Man: No Way Home fortsetter der Spider-Man: Far from Home slapp: superskurken Mysterio har avslørt Spider-Mans sanne identitet, og Peter Parker (Tom Holland) og hans beste venner MJ (Zendaya) og Ned (Jacob Batalon) blir jaget i gatene av hatere og paparazzier. Når de også får ødelagt universitetsplanene sine, går Peter til Doctor Strange (Benedict Cumberbatch) for å få hjelp. Det går ikke helt etter planen, parallelle universer åpner seg og superskurker og annet fra tidligere filmer dukker opp.
Begeistrer og forbløffer
Etter syv filmer med Spider-Man i tittlen, samt den nesten klassisk forklarte Into The Spider-Verse, kan man spørre seg om det er mulig å begeistre og forbløffe nok en gang. Det viser seg at svaret på det spørsmålet er et rungende ja.
Jon Watts har tatt Peter Parker tilbake til tenårene. Ved hjelp av humor og varme utforsker filmen ungdommelig naivitet og Parkers ønske om å være altruistisk og rettferdig for enhver pris.
Spider-Man: No Way Home er smart fortalt og full av humor. Som ventet byr den på storslåtte actionscener. Styrken ligger likevel i det normale tenåringslivet. Det er de overraskende dype emosjonelle scenene som løfter den til den beste Spider-Man-filmen. Britiske Tom Holland får virkelig vise hva han står for; I Hollands skikkelse har Peter Parker blitt enda vennligere, morsommere og mer menneskelig.
Kontinuitet
Marvels styrke – både på film og i tegneserier, har alltid vært i det massive persongalleriet. Historier fra flere tiår tilbake er like aktuelle nå. Den store kontinuiteten har gjort det mulig å skape nyskapende eventyr der hendelser som tidligere ble antatt å være trivielle, nå blir sentrale. Den samme filosofien finner vi i No Way Home. Historien og kontinuiteten fra tidligere filmer er gjort til perfeksjon.
Watts film er en fantastiske kombinasjonen av action, smart dialog og intens historiefortelling. Visuelt er det en nesten plettfri filmopplevelse. Flere sekvenser er blant de mest oppfinnsomme vi har sett i en actionfilm på veldig lenge. Skuespillerne er strålende. I tillegg til Tom Holland er det nok Willem Dafoe i rollen som Green Goblin som skiller seg mest ut. Jamie Foxx som Electro og Alred Molina som Doc Oc er også gode, selv om de holder seg mer i bakgrunnen.
Filmen er full av energi og Jon Watts regi oversvømmer publikum med actionscener og humor. Spider-Man: No Way Home er definitivt filmen du ikke må gå glipp av. Dette er Tom Hollands aller beste og også en av de beste Marvel-filmene som er laget!