En fullstappet samleboks med retronostalgi i stål er siste herlig tilskudd til filmhyllen. Fordelt på fire plater er Superman del II, inkludert Richard Donner´s Cut, samlingens kraftpakke.  

Dette er retronostalgi fra svunnen barndom- og ungdomstid. Den gang man leste tegneserier i hopetall og hvor denne typen filmer var noe man så på statskanalen eller på leid Moviebox. En gang mot slutten av 1980-tallet husker jeg at det ble kjøpt inn et videokamera i familien og noe som fulgte med var en kassett med flere film trailere deriblant Gremlins, Indiana Jones og Superman. Selv om jeg hadde sett en rekke filmer tidligere var denne kassetten som ble sett om og om igjen muligens for mitt tilfelle en sentral begivenhet som var starten på en altoppslukende interesse for filmmediet.

Etter å ha sett Superman og dens oppfølgere flere ganger gjennom flere tiår, kanskje først og fremst de to første filmene, er det alltid givende å starte et nytt gjensyn med filmene. Som med mye annet er det gjensynsglede med det man husker man likte som ung. Det var en tid hvor spesialeffekter var banebrytende og sjarmerende, dog kanskje mindre forbløffende i dag. Og det er en spesiel stemning i disse filmene som i kontrast ikke fører til samme gjensynstrangen til Bryan Singers moderne filmatisering Superman Returns (2006), Zack Snyders Man of Steel (2013) eller Batman v Superman: Dawn of Justice (2016).

Den første filmen Superman (Supermann, 1978) er en opprinnelseshistorie som i stor grad fortsetter gjennom andrefilmen Superman II (Superman II – Det store oppgjøret, 1980) som i utgangspunktet ble spilt inn samtidig. Richard Donner hadde fått regien etter suksessen The Omen (1976) mens historien til disse to ble skrevet av Gudfaren-skaperen Mario Puzo, den mest ettertraktede i Hollywood den gang. Han fikk et astronomisk tilbud han ikke kunne takke nei til, men skulle riktignok skrives om litt senere.

Superman

I førstefilmen blir general Zod (Terrence Stamp), leder for et opprør med mål om å bli enehersker på den dødsdømte planeten Krypton, forvist og sammen med sine to medhjelpere og sendt til evig fortapelse. Jor-El (Marlon Brando) sender sin sønn Kal-El til jorden hvor han blir funnet og oppdratt av Martha og Jonathan Clark Kent. Først etter nærmere en time introduseres Christopher Reeve som Clark Kent i 20-årene og han møter den ivrige journalisten Louis Lane (Margot Kidder).

Selv om jeg har sett filmen utallige ganger blir jeg nok en gang forbløffet over den nærmere en time lange prologen som ville vært uhørt i dag. Estetikken er fra slutten av 1970-tallet og filmens visuelle uttrykk, sammen med filmmusikken til John Williams, bærer nærhet til Steven Spielbergs Close Encounters of the Third Kind (Nærkontakt av tredje grad, 1977). Skuespillerne som krediteres først er

Kolossene Marlon Brando og Gene Hackman før navnet til den gang ukjente Reeve dukker opp. Som forklart i bonusmaterialet måtte den spinkle skuespilleren pumpe store doser jern før å øke sin kroppsmasse til denne rollen.

Les også: «Superman»-regissør Richard Donner er død – CINEMA

Den ondskapsfulle og stormannsgale morderen Lex Luthor styrer sitt forbryterimperium 60 meter under jorden og har en plan for å tjene seg søkkrik. Det noe negativt ladede begrepet tegneseriefilm brukes gjerne om en overdrevet og humoristisk stil og tone samt et noe tøysete plot. Mens historien blir noe fjollete ligger noe av belønningen i datidens imponerende miniatyrmodeller. De har i oppskalert versjon dog ikke holdt seg like godt som i Star Wars lansert året før.

Under førstefilmen som er en ufarlig familiefilm minnes jeg hvordan unger før i tiden leste tegneserier og ble introdusert til og lærte å elske superhelter. I dag er disse tegneseriene så å si borte fra bladhyller og dagens unge møter disse karakterene gjennom nyere TV-serier eller animasjonsfilmer som DC League of Super-Pets (DC Super-kjæledyrligaen, 2022). Slik blir de gradvis rekruttert til DC-universet og skal forhåpentligvis noen år senere se de mørkere filmene med 15 årsgrense.

Superman II  

Store deler av andrefilmen Superman II (Superman II – Det store oppgjøret, 1980) ble filmet samtidig som den første. Visstnok skal omtrent 75% av andrefilmen ha vært innspilt da konfliktnivået økte mellom Donner og produsentene som bestemte seg for å avslutte innspilingen av andrefilmen for å fokusere på å avslutte og lansere førstefilmen. Etter at Superman hadde blitt lansert fikk Donner sparken og ble erstattet av assistentregissør Richard Lester.

For de uinnvidde finnes det derfor to vidt forskjellige versjoner av andrefilmen. Lester spilte inn det meste på nytt og hans versjon ble sluppet på kino i USA sommeren 1981. Da ble den årets største suksess og den tredje største internasjonalt.

Skjebnen til Donners opptak var å støve ned i et arkiv helt til en voksende internettkampanje, ikke ulikt den til Zack Snyder´s Justice League (2021), krevde å få se hans versjon. I en tid med relansering av såkalte director´s cut og i forbindelse med filmens 25-års jubileum kom Superman II: The Richard Donner Cut på DVD. Donners opprinnelige intensjon har nå fire tiår senere også blitt restaurert og sluppet i 4K.

Les også: Superman og Batman – livslang rivalisering – CINEMA

Første og andrefilm har en lengre sammenhengende plotlinje og fungerer som en helhet. Det etter hvert nære forholdet mellom Lois og Clark Kent utvikles, og han ønsker å gi avkall på sine superkrefter for kjærlighetens skyld. General Zod, ødeleggeren Non og menneskehateren Ursa unnslipper fantomsonen og ankommer jorden for å herske og knuse Supermann. Samtidig har Lex Luthor rømt fra fengselet og posisjonerer seg for å tjene på en ny verdensorden.

Ettersom Lester i stor grad måtte spille inn andrefilmen på nytt på et senere tidspunkt har denne en del kontinuitetsfeil fra den første. Om man velger å se Richard Donners versjon av andrefilmen vil det få følgefeil i forhold til de to siste filmene i franchisen. Dette gjelder spesielt det forvirrende «magiske kysset» som visker bort hendelser fra hukommelsen i første film og som gjenbrukes senere i siste film. Donners avslutning i andrefilm ignorerer derimot dette grepet.

Et annet viktig aspekt er at Marlon Brandos scener i andrefilmen ville utløst 11.75% av filmens inntekter i honorar til ham. Derfor ble disse fjernet i kinoversjonen og i stedet ble det brukt hologrammer av Jor-Els kone Lara. Ved hjelp av Brandos etterlatte ble disse siden gjeninnsatt i Donners versjon. Den mer tøysete og humorpregede kinoversjonen bør prioriteres om man ønsker å se alle fire filmene samlet mens Donners versjon kan anbefales om man kun ønsker å se de to første filmene i et sammenhengende strekk.

Superman III

Tredje film kan sees på som et mer frittstående kapittel, også denne regissert av Richard Lester. Igjen er det mye slapstick og løssluppen humor i fokus. Laget i en tid med populære arkadespill er tema datateknologi, superdatamaskiner og tidlig bruk av AI. Skurkenes mål er slik som en ondsinnet James Bond-skurk å få verdensøkonomien i ubalanse med blant annet en oljekrise. Tredjefilm klarte aldri å gjenskape suksesstallene fra de to foregående og klarte ikke å bli blant de ti største suksessene dette året.

Gorman (Richard Pryor) mister trygden fordi han ikke klarer å holde på en jobb. Da han kommer over muligheten til å jobbe med data er veien kort til en storstilt svindel. Dette fører ham videre til en ny stilling hos industrimagnaten Ross som har en grandios plan i sikte. Clark Kent skal gjøre en reportasje fra High School gjenforening i Smallville mens megalomanen Lex Luthor gjenopptar sine ondsinnede planer.

Filmens mest interessante øyeblikk er kanskje den personlige kampen mellom den egoistiske og ondsinnede Superman, under påvirkning av en substans, og den godhjertede Superman slik vi kjenner ham. Dette kan sees på som en slags forsmak på den indre kampen vi senere ser i Spider-man 3 (2007). Christopher Reeve var for første gang filmens hovedperson, men ble ikke fornøyd med den lanserte filmen. Det endte med at han var ferdig med sin rolle og ikke ønsket å delta i spin-off filmen Supergirl (1984).

Superman IV

Supergirl hadde gjort det dårlig og Salkinds-familien som var franchisens produsenter hadde økonomiske utfordringer. De fryktet at franchisen hadde mistet økonomisk gevinst og solgte rettighetene inkludert framtidige oppfølgere til Cannon Group i 1985. Reeves kontrakt hadde også utløpt og Cannon måtte gi Reeve et tilbud han ikke kunne takke nei til. I tillegg ga de ham kreativ kontroll han ikke hadde hatt tidligere for å få ham med i en fjerdefilm. Også Gene Hackman og Margot Kidder som Lois Lane fikk store beløp for å bli med. Wes Craven var tiltenkt som regissør, men grunnet uenigheter med Reeves fikk Sidney J. Furie regijobben.

Rett før innspilling havnet også Cannon i finansielle problemer og måtte kutte budsjettet fra $32 til $17 millioner. Folkene som sto bak spesialeffektene fra tidligere filmer ble byttet ut med mindre kostbart og mindre erfarent personell. Dermed kunne ikke filmens dataskapte spesialeffekter måle seg med de foregående filmene. Praktiske effekter og miniatyrer holder mål, men scener med en flyvende Superman preges av mindre vellykket blue-screen.

Clark Kents arbeidsplass Daily Planet har blitt kjøpt opp og en mediemoguls datter Lacy (Mariel Hemingway) skal rydde opp. Mens Superman bestemmer seg for å fjerne alle atomvåpen i verden har Lex Luthor nok en gang pønsket ut en ide om hvordan han skal knerte sin erkefiende. Han skaper Atommannen (Mark Pillow).

Les også: James Gunn skal regissere «Superman: Legacy» – CINEMA

Tematikken veksler mellom kampen mot tabloide overskrifter og datidens våpenkappløp. Humor, stil og tone fortsetter i samme landskap som tredjefilm. Det legges opp til en romantisk trekantdrama med en kobling mellom Clark Kent og den nye karakteren Lacy samtidig som det tviholdes på forholdet mellom Superman og Lois Lane. En diamant skaper gnisninger og «Det magiske kyss» brukes nok en gang og slik rokerer ved tidslinjen avhengig av om man ser Donner eller Lesters versjon av andrefilmen.

Nok et landemerke ødelegges, slik tradisjonen i disse filmene er, men manus må sies å være svakt. Grunnet besparelser er effektene dårligere og humoren er noe nedadgående. Filmen innfører dessuten nye egenskaper ved Superman som at han kan bruke sine stråler til å bygge opp ødelagte ting. Etter en negativ publikumstest ble flere av filmens underhistorier trimmet bort fra to timer-versjonen til det som ble kinoversjonen på en og en halv time. Fjerde film med et politisk budskap om fred på jord var slutten på franchisen i denne omgangen.

Utsøkt samleboks

Superman-filmene har blitt utgitt utallige ganger siden VHS rådet i år 2000 og DVD-formatet gradvis tok over. Og Superman-filmene var, hvis jeg ikke husker feil, noen av de første DVD-utgivelsene i Norge. Kvaliteten på utgivelsene har økt for hver gang, også i dette tilfellet som kanskje kan være den siste fysiske versjonen av filmene. Denne gangen kommer hver film i hver sin steelbook som naturligvis er trygt plassert i en større stålboks i henhold til karakterens første norske navn Stålmannen. Hver film kommer både i Blu-ray og 4K-formatet og er slik myntet på de som ønsker et gjensyn med filmene i banebrytende oppløsning, men også til filmformatets trofaste samlere.

Denne fiffige firkantede samleboksen med ti plater er utvilsomt et herlig smykke til filmhyllen, men det er kanskje smør på flesk å plassere filmene i hver sin steelbook i en stålboks. Så undres man jo på om det er noe nytt utover at filmene er remastret og kvalitativt forbedret? Det er dessverre kun arkivmateriale som er overført fra tidligere utgivelser. På førstefilmen får vi eksempelvis en 51 minutter lang making of, gamle Warner Bros tegnefilmer med blant annet Snurre Sprett samt spillefilmen Superman and the Mole-Men (1951) i svart-hvitt som nok er for de mest ihuga tilhengerne. En egen steelbook i boksen er dessuten viet til diverse brosjyrer med relevant informasjon.

Filmet i Norge

Det kan nevnes at kommentarspor også befinner seg på 4K-platene. Andrefilmen er boksens juvel som kommer fordelt på fire plater med Lester og Donners versjoner på hver sin Blu-ray og i 4K. Det som er verdt å merke seg er at det ikke er norske undertekster på kinoversjonen i 4K. Det som savnes i denne ellers imponerende boksen er Superman: The Movie – Extended Cut som er en omtrentlig 40 minutter lengre versjon av førstefilmen. Og som et lite apropos, i påvente av en lignende samleboks med Superman Returns, Man of Steel og Batman v Superman: Dawn of Justice, er det en ting som gnager.

Når man ser andrefilmen er det en kort scene hvor Clark Kent vandrer i snøføyk langs en vei dekket av brøytepinner med fjellandskap i bakgrunnen. Videre passeres han av en snøplog i en scene som utvetydig minner sterkt om Norge. Å finne mer informasjon om scenen som visstnok ble filmet i Norge finner du ikke i denne boksen, men det inspirerer til å se nærmere på innspillingen av filmen i Norge. Det får dog bli neste gang man gjør et gjensyn med filmene.