Den 60. utgaven av filmfestivalen i Thessaloniki kunne skilte med besøk av blant andre trashfilmkongen John Waters, samt et sterkt internasjonalt konkurranseprogram som inkluderte Barn av Dag Johan Haugerud.

I november tok Cinema igjen turen til Hellas’ nest største by Thessaloniki, der en av våre absolutte favorittfestivaler finner sted. I år var det duket for den 60. Thessaloniki International Film Festival, og jubileumsutgaven kunne skilte med et svært spennende program og noen ekstra prominente gjester.

Mesterklasse og sceneshow med John Waters

For å starte med det sistnevnte, hadde festivalen blant annet besøk av John Waters, selveste «paven av trash» med filmer som Pink Flamingos, Female Trouble, Polyester, Hairspray og Serial Mom på CV’en. Den 73 år gamle amerikaneren er mer eller mindre pensjonert som filmskaper, men gir jevnlig ut bøker – samt at han reiser rundt og holder ulike «spoken word»-forestillinger. I Thessaloniki holdt han sin humoristiske monolog «This Filthy World» i tillegg til en åpen mesterklasse om sin uortodokse karriere, inkludert en lengre spørsmål- og svar-runde med publikum. Om noen skulle lure på om Waters fortsatt er eksentrisk, kan det nevnes at han både under sceneshowet og mesterklassen fortalte at han tok LSD igjen da han var 70, for første gang på mange tiår. Med en anbefaling til andre på hans alder om å gjøre det samme – vel å merke om de har positive erfaringer med stoffet fra de var unge, og ikke har hatt «bad trips» eller andre problemer med narkotika.

Æresgjesten Waters hadde dessuten fått «carte blanche» til å velge ut ti filmer til festivalen. Blant disse titlene var Joseph Loseys utskjelte Tennessee Williams-filmatisering Boom! fra 1968 med Elizabeth Taylor, Richard Burton og Nöel Coward, og nyere filmer som American Animals av Evan Peters og The Green Fog av Guy Maddin, Evan Johnson og Galen Johnson, begge fra 2018, samt Bruno Dumonts Oustide Satan fra 2011. Waters er for øvrig også uttalt fan av både Gaspar Noé og Lars von Trier, samt av årets Hollywood-suksess Joker.

Albert Serra og Joanna Hogg

Festivalen viste også retrospektive «tributes» viet den britiske filmskaperen Joanna Hogg og spanske Albert Serra, som inkluderte deres nyeste filmer – henholdsvis The Souvenir og Liberté. Begge regissørene gjestet festivalen, og Serra – som var et interessant nytt bekjentskap for undertegnede – holdt dessuten en svært underholdende mesterklasse om sin særegne metode, hvor han er særlig opptatt av å opprettholde en leken atmosfære på settet. Ikke minst inkluderte han noen relativt pikante detaljer fra innspillingen av den seksuelt eksplisitte Liberté, uten at det skal gås i detalj i denne artikkelen.

Hogg, som nokså lenge har vært en av undertegnedes absolutte favorittregissører, skal vi komme tilbake til når The Souvenir forhåpentligvis blir tilgjengelig for et norsk kinopublikum (utover de som så den på Bergen Filmfestival i høst).

Norsk prisvinner

Det internasjonale konkurranseprogrammet holdt som vanlig høyt nivå. Siden Thessaloniki International Film Festival ikke har status som en såkalt A-listet festival, behøver ikke filmene i konkurranseprogrammet ha verdenspremiere på festivalen. Dette gjør at programmererne kan velge friere, og inkludere høydepunkter fra andre internasjonale festivaler – der A-listede konkurrenter mister de sterkeste titlene til de aller viktigste festivalene som Cannes, Berlin og Venezia.

I år var den norske filmen Barn av Dag Johan Haugerud valgt ut til den internasjonale konkurransen i Thessaloniki, i tillegg til at Jorunn Myklebust Syversens Disco deltok i sideprogrammet Open Horizons. Som vi tidligere har omtalt, ble Haugeruds film belønnet med to priser på festivalens avslutningsseremoni, inkludert den internasjonale filmkritikerprisen.

Blant filmene å merke seg i den internasjonale konkurransen var også østerrikske Lillian, regissert av Andreas Horvath og produsert av Ulrich Seidl. Filmen handler om en ung russisk kvinne som bestemmer seg for å vandre fra New York via Canada tilbake til hjemlandet, etter at oppholdstillatelsen hennes i USA har gått ut. Lillian er inspirert av en sann historie fra 20-tallet, satt til nåtid – med en semidokumentarisk tilnærming og en sterk prestasjon fra hovedrolleinnehaver Patrycja Planik i sin første filmrolle, nærmest uten replikker.

Det irsk-britiske dramaet Rialto av Peter Mackie Burns er på sin side et svært solid tilskudd til den britiske sosialrealistiske tradisjonen, der ikke minst Tom Vaughan-Lawlor utmerker seg i hovedrollen som familiefaren som innleder et forhold til en prostituert gutt på alder med sin egen sønn.

Et forfriskende innslag var den belgiske filmen Patrick, som er et komediedrama med krimelementer om en innesluttet mann i slutten av 30-årene som bor med foreldrene sine på en naturistleir. Filmen er regissør Tim Mieland spillefilmdebut, men han har tidligere vært episoderegissør på en rekke tv-serier, deriblant Legion og Peaky Blinders.

Hovedpriser

Prisen for beste film i den internasjonale konkurransen – Golden Alexander «Theo Angelopoulos» – gikk til Fire Will Come (Spania/Frankrike/Luxembourg), regissert av Oliver Laxe. Dette er en lavmælt, men likevel intens – saktebrennende, kan man kanskje si – fortelling om en mann som flytter hjem til sin aldrende mor i en liten landsby nordvest i Spania, etter å ha sonet en dom for ildspåsettelse. Her møtes han med skepsis, men den tilbakeholdne hovedpersonen får gradvis et visst innpass i lokalsamfunnet – fram til en ny skogbrann bryter ut. Hovedrolleinnehaver Amador Arias ble dessuten belønnet med prisen for beste mannlige skuespiller. Denne filmen ble i høst vist på Bergen Internasjonale Filmfestival, som også viste regissør Laxos forrige film Mimosas i 2016.

Festivalens Special Jury Award – Silver Alexander gikk til The Fever (Brasil/Frankrike/Tyskland), regissert av Maya Da-Rin. Filmen, som nylig ble vis på Film fra Sør i Oslo, handler om en brasiliansk urinnvåner fra Amazonas som jobber på havna i Manaus, og er et dempet og finstemt drama om kulturell tilhørighet i en moderne storbysetting.

Greske favoritter

Filmfestivalen i Thessaloniki gir også anledning til å oppdatere seg på vertslandets filmproduksjon, samt filmer fra hele Balkan-regionen. Blant de greske filmene som gjorde seg bemerket var Zacharias Mavroeidis’ bevegende drama Defunct, som forteller om en ung mann som flytter tilbake til sitt gamle nabolag, og avdekker den fordekte historien om sin bestefars opplevelser både under og etter andre verdenskrig. Filmen stakk av med publikumsprisen for beste film i internasjonal konkurranse samt ungdomsjuryens pris for beste greske film fra samme program.

En personlig favoritt blant de greske filmskaperne er Alexandros «The Boy» Voulgaris, som også er musiker og komponist for andre regissørers filmer (inkludert den lekne og fantasifulle Cosmic Candy av Rinio Dragasaki, som vant et par priser på festivalen). Der hans tidligere filmer har vært både formmessig og narrativt eksperimentelle, er Voulgaris’ nye spillefilm Winona (som ikke deltok i den internasjonale konkurransen) mer tilgjengelig – men like fullt snedig og annerledes, på et vis som gjør begrensninger til fortrinn. Filmen utspiller seg i sin helhet på en strand, der fire unge kvinner tilbringer en dag med et helt spesielt formål. «The Boy» er en særegen ung regissør som fortjener et publikum også her i Norge, og som jeg antar snart vil få et internasjonalt gjennombrudd.

Se også Cinemas rapport fra fjorårets filmfestival i Thessaloniki.