På slutten av 2000-tallet fikk både Danmark og Norge stor suksess med hver sin film om andre verdenskrig. Disse suksessene førte til en bølge av krigsfilmer i de respektive landene. Her rangeres de syv moderne, danske filmene om andre verdenskrig.
Hitler hadde gitt ordre om en ordinær invasjon og full okkupasjon av hele Danmark som et delmål for å ta Norge. Danmark var derimot ikke forberedt på en tysk invasjon og da troppene marsjerte mot den danske grensen 9. april 1940 sto kun et fåtall danske soldater klar til å ta opp kampen. Allerede dagen før, 8. april, ønsket hærens sjef å kalle inn 54.000 mann. Han fikk et tvert nei av regjeringen som ikke ønsket å gi Hitler et påskudd til å angripe Danmark.
Krigen mellom Tyskland og Danmark 9. april 1940, om man kan kalle det en krig, går inn i verdenshistorien som en av de korteste krigene. Danmark kapitulerte, men de fikk beholde en egen regjering som samarbeidet med de tyske okkupantene de første årene. I 1943 kom et stemningsskifte og et mer fiendtlig innstilt folk trappet opp motstandskampen med aksjoner og sabotasjer mot okkupantene.
Filmatisk ser vi at det skjedde et oppsving i film om andre verdenskrig både i Danmark og i Norge på slutten av 2000-tallet. Mye av årsaken kan skyldes den verdensomspennende populariteten til tyske Der Untergang (2005) som var særs populær i Skandinavia. Danske Flammen & Citronen (2008) var et prosjekt som lenge hadde slitt med finansieringen, og med en fornyet interesse for andre verdenskrig, ble produksjonen igangsatt ved hjelp av tyske midler. Slik norske Max Manus (2008) ble en bejublet, kritikerrost, og ikke minst en enorm publikumssuksess, førte dette til en parallell bølge med filmer om andre verdenskrig i Danmark.
7. Fuglene over sundet
Filmen Fuglene over sundet (2016) er inspirert av en sann historie og kan i stor grad tilskrives regissør Nicolo Donatos sterke tilknytting til fiskebyen Gilleleje.
Byen hadde viktig betydning under andre verdenskrig da det i Gilleleje, med kort avstand til Sverige, utspilte seg flere viktige hendelser under andre verdenskrig i forbindelse med de danske jødenes flukt. Jødene i Danmark hadde siden den tyske okkupasjonen 9. april 1940 fått særbehandling og tyskerne lot de være i fred for å få Danmark til å samarbeide. Høsten 1943 bryter derimot samarbeidet sammen og holdningen til jødene endres.
København 1943. Vi følger den lille familien med Miriam og Arne Itkin samt deres sønn Jacob. Rykter begynner å gå om at jøder skal deporteres fra Danmark og Miriam mener de må flykte. Arne derimot mener at det som skjer i Polen ikke vil skje i Danmark. Oktober 1943 igangsetter derimot okkupasjonsmakten en operasjon for å deportere alle danske jøder. Familien Itkin klarer med nød og neppe å flykte fra sitt hjem i København og aner et håp om å komme seg i sikkerhet til Sverige. Sammen med flere andre jøder starter de en farefull fluktrute med fiskelandsbyen Gilleleje som delmål før loser kan ta de over sundet til Sverige.
Fuglene over sundet (2016) er et relativt nytt dansk forsøk på å lage en film om landets jødedeportasjon slik Norge nå har gjort med Den store forbrytelsen (2020) og slik vi blant annet har sett i franske Utryddelsen (2010). Filmens store tema ligger i om man kan stole på fiskerne i Gilleleje. Hjelper de jøder av ren anstendighet eller handler det også om profitt og et nedsettende syn på de som folkegruppe? Etter å ha sett filmen kan man undre om dette virkelig er danskenes store filmatiske oppgjør med landets jødedeportasjon under krigen eller om de vil lage en ytterligere film?
Problemet med Fuglene over sundet er at den mangler brodd og en solid nerve vi finner i lignende filmer. Vi føler ikke at deres farefulle ferd er fremstilt som farlig nok. Den er mild i uttrykket og mangler desperasjon til mennesker på flukt vi har sett i lignende filmer. De flyktende blir jaget av Gestapo og angivere kan skjule seg bak ethvert hyggelig ansikt. I filmen blir det danske politiet fritatt fra all skyld og slik renvasker Danmark seg filmatisk. I kontrast til hendelsene i Norge klarte 95% av de 7.000 danske jødene å nå sikkerhet i Sverige. Regien virker litt uerfaren, og filmen har ingen større underliggende tema. Med kun flukt føles den litt i det enkleste laget. Det utspilte seg en stor tragedie i Gilleleje under andre verdenskrig, og etter hendelsen ble flukten over sundet bedre organisert. Vi føler kanskje at dette ikke er den siste danske filmen som omhandler jødedeportasjonen. Fuglene over sundet er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, men kan også sees på HBO Nordic.
En sak om de aller mest gripende filmene om holocaust kan du lese i temasaken TOPP 10: Tidenes mest gripende Holocaust-drama. Ytterligere ti kvalitetsfilmer finner du i denne saken: TOPP 10: De beste Holocaust-dramaene du ikke har sett.
6. Vår mann i Amerika
Den nyeste danske filmen som er satt til, og som omhandler andre verdenskrig, er Vores mand i Amerika (2020).
Regissør Christina Rosendahl har bakgrunn i den gode ungdomsfilmen Supervoksen (2006) og den politiske thrilleren Idealisten (2015) hvor hun begynte å interessere seg for det dansk-amerikanske maktforholdet. Nå har hun laget et historisk drama om den berømte rebellen og ambassadøren Henrik Kauffmann som styrte Danmark fra USA under deler av krigen. I filmen antydes det dessuten forsiktig at han var en inspirator til motstandsbevegelsen. Regissørens mål med filmen var å inspirere publikum til å tre ut av komfortsonen og ta en sjanse, slik som Kauffmann.
9. april 1940 ble Danmark angrepet av nazistene med krav om umiddelbar og ubetinget kapitulasjon. Regjeringen overgir seg kun etter få timer og sammen med kongen innleder de et samarbeid med nazistene. Men på den andre siden av Atlanterhavet sitter Danmarks ambassadør i Amerika, Henrik Kauffmann, som nekter å ta imot ordre fra København og starter i stedet en opprørsk plan for å gi det danske folket friheten tilbake.
Det er to svært interessante aspekter av dansk krigshistorie som tas opp i filmen. Konseptet med at Kauffmann erklærer sin ambassade som et fritt land og kampen om Grønland. Den tyske okkupasjon førte til at forbindelsen mellom Grønland og Danmark ble brutt og kort tid etter begynte tyske patruljer å vise seg på Grønlands kyster. Et forsvar var ikke nødvendig bare for Grønland, men for krigens utvikling i Europa. Vores mand i Amerika har riktignok ingen scener fra selve krigen, alle relevante hendelser er i stedet presentert gjennom autentiske lydopptak. På den andre siden utspiller det seg kanskje en metaforisk hjemlig krig mellom Kauffmann og hans amerikanske kone Charlotte som krangler om hans eskapader.
Vores mand i Amerika er et motsvar til fortellingen om krigen og maktens menn fortalt fra mannlige regissører. Som kvinnelig regissør lar Rosendahl mye makt ligge hos kona Charlotte og hennes forhold til den amerikanske presidenten Franklin Roosevelt. Nesten som en parallell til TV-serien Atlantic Crossing hvor det ble antydet at Roosevelt hadde et forhold til kronprinsesse Märtha. Dette kvinnelige perspektivet er et biografisk periodedrama om en helteskikkelse. Filmen alene fungerer godt, men sett i lys av andre nyere danske krigsfilmer gjør fraværet av krigsscener den til å fremstå noe flat, langdryg og til tider med stivt spill. Karakterene dekker store deler av skjermen, det mangler nerve og det føles mer i retning TV-drama enn en storslått kinofilm. I Norge ble filmen sluppet rett på DVD, Blu-ray og VOD mens den gjorde det temmelig bra i hjemlandet under pandemien og ble sett av rundt 200.000 på kino.
5. Hvidsten Gruppen
Denne filmen er inspirert av den sanne historien om en gruppe vanlige mennesker som bestemte seg for å stå imot okkupantene. Karakterene er en familie og et lite lokalsamfunn som var villige til å ofre alt for friheten.
9. april invaderes Danmark av tyske tropper og regjeringen velger å samarbeide. Statsministeren proklamerer i en radiotale at folket ikke skal delta i sabotasjeaksjoner mot tyskerne.
Året er 1942 og Marius Fiil driver en kro sammen med sin kone Gudrun og deres barn i Hvidsten. Under deres sølvbryllup blir de kontaktet av en bekjent som organiserer motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Året etter beslutter undergrunnsbevegelsen å trappe opp sabotasjen i Danmark og Marius blir bedt om å organisere en lokal gruppering i Hvidsten. Det Marius gjør har konsekvenser for hele lokalmiljøet og alle er ikke like enige i det som skjer. Vanlige folk på landsbygden er nå med på å bidra i motstandskampen ved å ta imot våpen, ammunisjon og sprengstoff fra engelske fly med livet som innsats.
Hvidsten gruppen (2012) er en svært folkelig film med en relativt lett og ufarlig tone. Den er langdryg og jovial, og det er et rolig og dempet drama uten de store krigsscenene. Handlingen i filmen er det som skjer i motstandskampens kulisser, det som skjer i forkant av de store sabotasjeaksjonene. Folket hjelper til i motstanden, men vi ser ikke konsekvensene. Marius Fiil, hans familie og venner i lokalsamfunnet føler at det er deres plikt å drive motstand. På den andre siden står de ovenfor et etisk dilemma hvor de må verne om sin familie. Alvoret oppstår da okkupasjonsmakten innfører dødsstraff for motstandsarbeid.
Dette er et slags familiekrønike i krig hvor skuespillet er noe i stiveste laget og hvor skuespillerprestasjonene og regien ikke er det sterkeste. Historien er svært interessant, men Hvidsten gruppen føles som den er laget slik man laget filmer før i tiden, den har en dramaturgisk presentasjonsform i stil med miniserien eller TV-serien og klarer ikke å måle seg med Flammen & Citronens storslåtte kinokvaliteter. Hele 765.000 dansker så Hvidsten gruppen på kino og nå har filmskaperne anskaffet 40 millioner danske kroner til oppfølgeren Hvidstengruppen: De efterladte. Regissør Anne-Grethe Bjarup Riis, som sto bak første film, starter opptakene i april 2021 og publikum får fortsettelsen til to av karakterene i deres kamp for å overleve i en konsentrasjonsleir. Hvidsteen Gruppen er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan sees på TV2 Sumo.
4. De forbandede år
Anders Refn, Lars von Triers mangeårige regiassistent og far til Nicolas Winding Refn, har brukt 20 år med nitidige undersøkelser til det som skulle bli filmskaperens store prosjekt.
Ambisjonen med filmen var å gi et komplett bilde av Danmark under andre verdenskrig, inkludert det nazivennlige samarbeidet og motstanden fra folket. Filmen tar for seg krigsårene 1940 til 1943 og er den første av to deler.
Direktør Karl Skov (Jesper Christensen) driver en elektronikkfabrikk og sammen med sin kone Eva (Bodil Jørgensen) og fem barn lever han et privilegert overklasselivet i København. Da tyskerne invaderer landet kjemper han for å holde liv i fabrikken og protesterer mot okkupasjonsmakten. Etter hvert innser Karl at han må inngå et kontroversielt samarbeid med det tyske markedet for sin familie og sine ansatte. Samtidig som Eva forsøker å holde familien samlet blir den revet i stykker og splittet grunnet krigen.
De forbandede år (2020) er innom svært mange temaer. Et jødisk vennepar av familien spør om hjelp for å komme seg til Sverige, men arresteres. Skov-barna tar ulike valg som sender de i forskjellige retninger og det er sjelden slik tyskervennlighet portretteres i nordisk krigsfilm. Eldstesønnen Michael (Gustav Dyekjær Giese) er den antikommunistiske offiseren som kjempet i Finland, men som nå verver seg til frikorpset og ikler seg naziuniform. Husets datter Helene (Sara Viktoria Bjerregaard Christensen) innleder intimt samvær med en høytstående nazistisk ubåt-kaptein. Sønnen Aksel (Mads Reuther) føler på plikten og tar derimot på seg oppdrag som grenselos, protesterer i gatene mot okkupasjonen og får en bevisstgjøring som motstandsmann. Andre tema er kapitalisme og å tjene penger på Nazityskland samt konflikt mellom de som omfavner tyskerne og de som ikke gjør det.
De forbandede år har en lang introduksjon med det hverdagslige livet for storfamilien og etableringen av karakterene. Etter en ufarlig og konservativ første halvdel finner den sin gode form og nerve. Den gaper over mange temaer og dekker alle krigens aspekter, noe som er forståelig da filmen i en tidlig fase var tiltenkt som TV-serie. For det norske publikummet er det ekstra interessant med dens mange scener fra Trondheim og Bakklandet med blant annet giftemål i Nidarosdomen og et tematisk streif innom norsk jødedeportasjon. Filmen hadde norsk kinopremiere like etter pandemiens utbrudd og fikk dertil besøkende. I hjemlandet var det en god suksess sett av nærmere 400.000 på kino. Situasjonen i Danmark endrer seg i 1943 med mistillit til samarbeidspolitikken og motstandskampen begynner for alvor. Men dette får vi se i De forbandede år 2 – Opgøret som har planlagt premiere i 2022. Kun utgitt på Blu-ray og DVD i Danmark, men kan sees på Viaplay, Sf, Blockbuster.
3. Flammen & Citronen
Filmen er inspirert av en sann historie og forteller hendelser utført av den danske motstandsgruppen Holger Danske.
De to mest prominente og myteomspunne fra denne gruppen var Bent Faurschou-Hviid (Flammen) og Jørgen Haagen Schmith (Citronen). De hjalp jøder med å flykte til Sverige, utførte sabotasjeaksjoner og likviderte danske nazisympatisører. De hadde fått streng beskjed om å ikke røre tyskere. Regissør Ole Christian Madsen og medforfatter Lars K. Andersen brukte åtte år med forhåndsarbeid før de begynte innspillingen av Flammen & Citronen (2008).
Motstandsfolkene Flammen og Citronen kjemper en hard kamp mot Schalburg-korpset, dansker i tysk uniform, og andre forrædere. De er få i gruppen, men går ikke av veien for å henrette nazisympatisører på åpen gate. Mange er døde eller har flyktet til Sverige, men Flammen og Citronen er blant få som fortsatt utfører illegale aksjoner. Nå skal de utføre et likvideringsoppdrag som krever disiplin og diskresjon, men noe er galt. Samtidig blir de jaktet på av den danske Gestapo-sjefen Karl Heinz Hoffman.
Dette er en mesterlig historie med flere lag og underhistorier om motstandsfolk, sabotasje, likvidasjoner og angivere. Antagonisten Hoffman er ikke for klisjefylt grusom, men akkurat filmatisk ond til å bli en arg motstander. Hovedkarakterene er vidt forskjellige med den kaldblodige 23 år unge Flammen som ivrer etter angrep og som er villig til å ta på seg alle oppdrag, bortsett fra å likvidere kvinner. Flammens motto er at sabotasje ikke er nok, nazistene må fjernes en etter en. Den følsomme familiefaren Citronen er altmuligmannen som ofrer alt som Flammens nestkommanderende. De har mange lag, de er sårbare og har problemer både med familie og psyke. Det er kanskje nettopp denne dybden som gjør filmen hakket bedre enn mange andre.
Flammen & Citronen er nydelig fotografert og det håndholdte kameraet flyter lett og elegant. København har ved hjelp av litt dataeffekter blitt riktig tilbakeført til krigens dager og har en fin tidskoloritt. Filmen har en solid spenningskurve med drama, action og spenning. Den fungerer både som en krigsfilm og en thriller og har mange vendinger som nesten er for gode til å være sanne. Filmen fikk mye kritikk av danske historikere da den kom grunnet dens frie dikting og historiske friheter, men Flammen & Citronen, som den gang var Danmarks dyreste film, ble årets mest sette med ca. 670.000 kinobesøk. Filmen er utgitt på Blu-ray og DVD i Norge, men kan også sees på Viaplay.
2. 9. april
Regissør Roni Ezra hadde lest bøker med øyenvitneskildringer fra soldater som kjempet under invasjonen av Danmark.
Han var interessert i det personlige dramaet og psykologien som utspilte seg blant soldatene og kom i kontakt med noen av disse krigsveteranene. 9. april (2015) er Roni Ezras svært solide debutfilm mens manus ble skrevet av svært kompetente Tobias Lindholm som har regissert TV-serien Etterforskningen (2020), fengselsdramaet R (2010) og Kapringen (2012).
8. april 1940, utvalgte danske soldater har fått inndratt sin permisjon og er på vei tilbake til kasernen. Mennene er under befalet til Fenrik Sand (Pilou Asbæk) og tilhører 4. kompani, 2. sykkelavdeling. Det øverste befalet har en fornemmelse av at tyske soldater er på vei mot Danmark, men de er usikre på om de er på vei mot Norge eller om Danmark er målet. De tilbakekalte soldatene som nå tror de er på øvelse får utlevert 40 patroner hver, får beskjed om å beholde uniformen på og beordres i seng. Som en forsvarsmanøver på ordre fra statsministeren, for å unngå en provokasjon, sendes ikke soldatene i forsvarsstilling. Men så kommer rapporten om en kolonne med tyske soldater.
9. april er svært effektivt fortalt med en nervepirrende og urolig ventetid dagen før. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når tyskerne overskrider grensen. Alarmen går og den ansvarsbevisste og samlende Fenrik Sand og hans menn sendes ut i første linje. De må komme seg i stilling og stanse fienden til forsterkninger kommer. Dette er en kompakt, effektiv, nervepirrende og spennende krigsfilm. Få menn med lite ammunisjon står ovenfor et enormt krigsmaskineri med infanteri, panservogner og stridsvogner. De er sjanseløse, og kampscenene er intense med et kamera som følger tett på i stil med Redd menig Ryan (1998) og Band of Brothers (2001). Det nære og bevegelige kameraet skaper angst i åpent terreng og klaustrofobi i trange gater.
9. april er først og fremst en svært dyktig laget film, nøktern og neddempet fremfor polert og overprodusert. Den har svært sterke rolleprestasjoner og danskene har en svært dyktig skuespiller i Pilou Asbæk. Deretter har filmen sitt sterke tema med unge soldaters brorskap og hvordan de sendes ut i en meningsløs krig. Et mer hardtslående sluttpoeng skal man lete lenge etter i dansk film. Avslutningsvis serveres vi en epilog med intervjuer av krigsveteraner som beretter om sine opplevelser fra kampene, ikke ulikt slik vi har sett i andre internasjonale krigsfilmer. 9. april ble rost av historikere for å være svært autentisk og det resulterte i småpene 240.000 besøkende i hjemlandet. Filmen markerte 75 år siden invasjonen, men fikk ingen kinolansering i Norge. Her ble den utgitt på DVD og Blu-ray og kan sees på HBO Nordic, Sf anytime, Netflix og Viaplay.
1. Under sanden
Etter frigjøringen av Danmark ble over 2000 tyske krigsfanger tvunget til å fjerne mer enn 5 millioner landminer fra den danske kysten.
Nesten halvparten av tyskerne som utførte oppgaven ble hardt skadet eller drept. Mange var dessuten bare unge gutter. Dette var en krigsforbrytelse utført av den danske stat og er nok et tragisk og mørkt kapittel til andre verdenskrig. Under sandet (2015) er en film preget av realisme og ubehagelig spenning. Rollene er snudd, tyskerne er ikke lenger fienden, men fanger som får vår empati og medfølelse.
Danmark, 1945. Militæret skal bruke tyske krigsfanger til å få ryddet den danske kysten for landminer som de har utplassert. Sersjant Carl Leopold Rasmussen, spilt av Roland Møller, har befalet over en tysk arbeidsstyrke som ikke får lov til å reise hjem før alle miner er ryddet. Etter fem år med okkupasjon lar han sine emosjoner og raseri få utløp på de unge mennene. Tyskerne blir herset med og behandles svært dårlig av det danske befalet. De får ikke mat, de jobber under svært høyt press og mange vil dø.
Under sanden er en forfriskende ny, annerledes og sann historie fra andre verdenskrig. Det er en svært imponerende og ubehagelig sterk film hvor man er betatt fra første til siste scene. Filmen er nydelig fotografert med håndholdt kamera på poetisk vis på de forblåste hvite sanddynene i de øde kystområdene. Alle snakker befriende tysk, også da den danske sersjanten henvender seg til de tyske soldatene. Til tross for dens lavmælte og nøkterne stil er dette svært nervepirrende. Rydding av den neste minen kan bli tyskernes fatale skjebne og det gjør dette til en intens filmopplevelse.
Danskene har laget mange filmer om krigen siden Flammen & Citronen i 2008, men dette er den beste av dem. Det er tankegangen «heller dem enn oss» som gjelder, men dess lenger tid sersjanten tilbringer med de unge mennene, mer diffus blir gråsonen. Hans nådeløse raseri blir etter hvert erstattet av tanker om forsoning og tilgivelse. Under sanden ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film, vant det som var av priser i hjemlandets prisutdeling med blant annet beste film, beste regi, manus og foto. Den ble dessverre ikke noen stor kinosuksess da den ble satt opp her hjemme i 2016, kun sett av omtrent 4.000, men det er derimot en film man bør se. Den kan kjøpes på DVD og Blu-ray med danske tekster eller strømmes på Netflix, SF anytime, Blockbuster eller Viaplay.
Mer krig i anmarsj
Danskene har riktignok ikke stoppet sin produksjon av filmer om andre verdenskrig. I tillegg til allerede nevnte De forbandede år 2 – Opgøret kommer også Skyggen i mit øje av Ole Bornedal forhåpentligvis neste år. Filmen skal ta for seg bombningen av Gestapos hovedkvarter i Shellhuset 21. mars 1945. Bombingen ble en av de mest tragiske begivenhetene under krigen da et britisk Royal Air Force-fly ved en feil bombet Den Franske Skole på Frederiksberg og som førte til at de fleste omkommende var barn.