Hvorfor tok det fire år før Exorcisten ble satt opp på kino i Norge? Viste du at den norske tittelen egentlig var Fri meg fra det onde? 50 år har gått og både forfatter og regissør er død. Nye krefter har sluppet til, men demonutdrivelsen fortsetter der William Friedkin sluttet.
De konservative opponerte mot originalfilmens okkulte og sataniske tema, en kvinne spontanaborterte og det var hysteri og panikk. Filmindustrien er notorisk kjent for å resirkulere kjente merkevarer og Exorcisten er en av de aller største. Det har allerede vært innbringende relanseringer av filmen og den har fått fire ulike oppfølgere. Nå er det duket for ny trilogi med filmer, fysiske utgivelser samt bøker som markerer originalens mesterverkstatus.
Norsk lansering
26. desember 1973 får The Exorcist kinopremiere i USA. Filmen var ikke bare den gang det fremste samtaleemnet i USA, men fenomenet hadde på nyåret 1974 også kommet til Norge. Korrespondenter i USA kunne melde om at tilskuere kastet opp, besvimte, fikk hjerteinfarkt og hysteriske anfall. Det var dessuten et tilfelle hvor en gravid kvinne nedkom midt under forestillingen, flere uker for tidlig. Leger var engstelige og reagerte mot at den besatte piken i filmen blir gitt opp av hjernespesialister og psykiatere og kun kan reddes gjennom religiøs magi. Det ble dessuten varslet om at filmen bidro til å fremme en farlig, okkult livsoppfatning.
The Exorcist ble omtalt som muligens den mest effektive skrekkfilmen som noensinne var laget. Forhåndsforventningene i Norge ble sikkert ikke mindre av at det stadig ble referert til at den var basert på en virkelig hendelse. Så ble det annonsert at århundrets grøsser og den største kassasuksessen av dem alle skulle komme til Norge til høsten 1974. Distributøren måtte bare vente på sensurens forventede klipping og dom. Interessant nok ble Exorcisten den gang annonsert med den mindre fengende norske tittelen Fri meg fra det onde. Uventet fulgte nye oppslag om sensurens dom og hvor den uventet ble tillatt vist uklippet for voksne over 18 år. Til sammenligning fikk den 15 år i nabolandet Sverige.
Uventete forsinkelser
Men ting gikk ikke etter planen. Det skulle ta ytterligere fire år før de norske kinematografer valgte å sette opp filmen. Først i november 1977 ble The Exorcist satt opp på norske kinoer. En av årsakene var en forhandling om forhøyet filmleie mellom distributør og kinoene som skar seg. Deretter kom såkalte forhandlinger om hvilke kinoer og tidspunkt for visninger filmen skulle få. Da filmen endelig kom på plakaten skapte den store bølger og forsøk på sensur. I Trondheim forsøkte det kommunale kulturutvalget for første gang i historien å ta en film av programmet. Årsaken var å ta hensyn til de mentalt skadelige virkninger filmen kunne ha på enkelte blant publikum.
Ingeborg Moræus Hanssen i kinostyret uttalte at det var en film hun ville advare alle mot å se. Den skulle aldri vært laget. Filmen er spekulativ, den er sterk og stygg og ekkel, uttalte hun. Samtidig påpekte hun at den bør vises i Oslo, så får publikum heller la være å se den. Kristelig folkeparti i Oslo raste naturligvis mot oppsetningen av filmen og rettet sin kritikk mot Hanssen for hennes holdning. Varaordfører Per Høybråten uttalte at jo mindre vi snakker om dem, dess færre slike filmer blir det laget og dess færre mennesker vil se dem. Men hva var det egentlig som var så kontroversielt?
En tid for Satan
The Exorcist var et fenomen og et produkt av sin samtid. Samtidig som den fredelige hippiebevegelsen blomstret dukket også motbevegelsen Church of Satan opp i 1966. Tre år senere skriver Anton LaVey «Den Sataniske Bibel». Dennes sosialdarwinistisk filosofi får mye av æren for den økte populariseringen av satanisme dette tiåret. Samtidig som Vietnamkrigen ble trappet opp ble drapene på lederskikkelser som Robert Kennedy og Martin Luther King Jr. i 1968 ytterligere bidrag til sosial uro. Samme år slapp Rolling Stones låten «Sympathy for the Devil» og i 1970 skapte Black Sabbath en ny og mørk musikksjanger. Det moralske forfallet på slutten av 1960-tallet ga dessuten den sårt tiltrengte inspirasjonen grøssersjangeren trengte.
William Peter Blatty ga ut boken i 1971, men det hadde ikke vært noen The Exorcist uten Rosemary’s Baby (1968). I 1965 lekte den amerikanske forfatteren Ira Levin med ideen om at hvis leseren hele tiden viste at et barn i en mors mage var i ferd med å utvikle seg til noe ondskapsfullt, så hadde han ni måneder til rådighet for å bygge opp mot klimaks. Til tross for at han ikke trodde på ideen om djevelen, var temaet perfekt for en roman.
«Exorcisten» og «The French Connection»-regissør William Friedkin er død – CINEMA
Mens religiøse miljøer tok avstand fra filmatiseringen og gravide nektet å se den var det samtidig en film alle måtte se. Polanski hadde laget et troverdig mareritt som appellerte til et voksent publikum og den mer enn tidoblet sitt produksjonsbudsjett. Men Polanskis satanistflørt og brudd på den uskrevne Hollywood-regelen om at djevelen ikke kunne triumfere, skulle få et enda mer sjokkerende etterspill enn det publikum fikk i kinosalen. Et år senere skulle Charles Mansons sekteriske felleskap sjokkere ved å drepe hans kone Sharon Tate som var gravid i niende måned.
Demonutdrivelse
William Peter Blatty var kjent for å skrive filmmanus til komedier på 1960-tallet, men sjangeren var gradvis blitt mindre populær og billettsalget til disse filmene dalte. To hendelser skulle derimot endre hans liv og arbeid. Den første var en avisartikkel om en 14 år gammel gutt som var besatt av demoner og en prest som utførte en djevelutdrivelse på ham. Den andre var opplevelsen var etter å ha sett Rosemary´s Baby på kino sammen med sin kone, hvor han uttaler at det er den typen bok jeg ønsker å skrive.
Sammen med Blake Edwards hadde Blatty skrevet manus til filmatiseringen av detektivkarakteren Gunn (1967). I et intervju for regijobben hadde William Friedkin vært sterkt imot flere sekvenser i dette manuset. Det endte med at han ikke fikk jobben, men da Blatty hadde skrevet ferdig manus til Exorsisten og trengte en regissør til filmatisering ønsket han en person som ikke løy for ham. Den som fikk jobben, var naturligvis den ærlige Friedkin.
Innbydende samleutgave
Exorcisten har allerede hatt sine relanseringer. Høsten 2000 ble den relansert på kino som The Exorcist: The Version You’ve Never Seen, versjonen du aldri før har sett. Etter mange års uenighet med forfatter Blatty, og som en slags avtale mellom gentlemen, hadde Friedkin gått tilbake og klippet sammen en tilnærmet lik versjon som den første versjonen han hadde laget i etterkant av innspillingen. Flere scener som tidligere kun hadde vært tilgjengelig som ekstramateriale på videoutgivelser ble nå gjeninnsatt i filmen. Relanseringen tjener inn mer enn $100 millioner rundt om i verden og en fornyet interesse for fenomenet oppstår.
Vatikanet fordømmer skrekkfilm med Russell Crowe som eksosist – CINEMA
I fysisk format markeres 50 års jubileet denne gangen med nye 4K Ultra HD-utgaver som inkluderer kinoversjonen og Director´s cut. En av disse variantene er den svært innbydende Ultimate Collector’s Edition. Interessen for akkurat denne var ifølge distributøren så stor at den allerede i september var utsolgt fra lageret.
50 år med frykt i bokform
Også flere nye bøker er skrevet om filmfenomenet i år. «The Exorcist Legacy 50 years of fear» av Nat Segaloff er allerede utgitt mens «The Devil Inside: The Dark Legacy of the Exorcist» av Carlos Acevedo blir utgitt i slutten av oktober. Segaloff har tidligere skrevet om Friedkin med «Hurricane Billy: The Stormy Life and Films of William Friedkin» og har nært forhold til filmskaperne og inngående informasjon om produksjonen.
I boken påpeker Segaloff hvordan filmen ble et kulturelt ritual i Vietnamkrigens æra. Dette var en tid hvor ungdommer fikk sin personlighet endret med dop og som førte til utagering og ubehag for de eldre. Boken går kronologisk til verks og dykker ned i Blattys kamp for å skrive boken som ingen ville gi ut. Da den ble utgitt i januar 1971 skapte den ikke noe oppstyr, helt til forfatteren fikk snakke fritt i en time på et stort TV show. Plutselig skulle alle lese den.
Snurrende hode
Segaloff tar videre gradvis for seg filmskapernes kamp med Warner. Warner ønsket først å bruke Mark Rydell, men Blatty var imot dette valget. Så gikk tilbudet til Bonnie and Clyde-regissør Arthur Penn, men han ønsket ikke å lage nok en voldelig film. Kubrick takket nei før også Manndomsprøven-regissør Mike Nichols takket nei da han ikke ønsket å lage en film hvor alt var avhengig av et barns prestasjon. Friedkin var totalt uinteressant i produksjonsselskapets øyne, før alt endret seg med The French Connection i 1971.
Spesialeffekter ble laget av Dick Smith som fikk hjelp fra en ung mann ved Rick Baker samt Marcel Vercoutere. Den mest interessante anekdoten handler om det snurrende hodet. Det ble laget en modell av Linda Blairs hode som kunne spinnes rundt. For å teste om det virket kjørte de rundt på Manhattan med modellen sittende i passasjersetet. Da de fikk oppmerksomhet fra en annen bil, spant de hodet og fulgte tilfreds med på reaksjonen i nabobilen.
President-attentat
Exorcisten ble delvis innspilt i Irak og som en absurd sekvens tatt ut av fiksjonsfilmen Argo, var det på et tidspunkt høy dramatikk. Mens de filmet like i nærheten, ventet 40 menn på å utføre et attentat på president Ahmed Hasan al-Bakr på flyplassen i Bagdad. Mens presidenten ble forsinket, ble mennene arrestert og hengt dagen etter.
Demonens stemme kom fra den kjederøykende Mercedes McCambridge. For å spisse stemmen til sin rolle spiste hun rå egg. På eget initiativ drakk hun også sprit, selv om hun var tidligere alkoholiker. En annen historie fra Segaloffs bok gjenforteller da Friedkins assistent dro for å vise frem filmen for første gang til studiosjefene. Etter at filmen var ferdig gikk det flere minutter med stillhet før den ene uttaler at Friedkin får carte blanche fra studioet og at han kan gjøre hva han vil.
En ny trilogy
Etter suksessen med den nye Halloween-trilogien er regissør David Gordon Green tilbake med en revitalisering av klassikeren The Exorcist. 50 år etter originalen slippes The Exorcist: Believer (2023), den første filmen i en ny trilogi. Sammen med produksjonsselskapet Blumhouse har Green laget en requel som både er en remake og en oppfølger til originalen og som ignorerer oppfølgerne. For kontinuitets skyld var det viktig at noen av de originale karakterer var med videre.
«Halloween«-regissøren skal nå lage «Exorsisten»-trilogi – CINEMA
I originalen spilte Oscar-vinneren Ellen Burstyn rollen som en desperat mor som først tyr til alt legestanden har å by på før hun tilslutt overlater datterens skjebne til en prest og djevleutdriver. Burstyn har mange ganger tidligere takket nei til oppfølgere til tross for at de tilbød henne en haug med penger. I et intervju med The Hollywood Reporter forteller hun hvordan hun uventet fikk en ide som førte til at hun aksepterte rollen.
– Det er mye penger, la meg tenke på det. Den neste tanken som dukket opp, var at jeg følte djevelen spurte om min pris. Deretter kom tanken om at min pris var et stipendprogram for talentfulle studenter ved vårt masterprogram ved Pace University. Det var min pris, uttalte Burstyn.
The Exorcist: Believer har premiere 6. oktober