Beasts Clawing at Straws er en underholdende og imponerende solid debutfilm, som vitner om både gode referanser og personlig egenart.

Sørkoreansk film er i vinden for tiden, etter at Parasitt av Bong Joon-ho skrev historie som den første ikke-engelskspråklige filmen som vant Oscar i kategorien beste film, i tillegg til at den ble belønnet med flere andre av de gjeveste statuettene. For ikke å glemme Gullpalmen i Cannes, som den hadde fått før dette.

Flettverksfortelling

Filmskapere fra Sør-Korea har i mange år levert sterke sjangerfilmer. Herunder kan man sortere debuterende regissør Kim Yong-hoons Beasts Clawing at Straws, som vises under årets digitale utgave av Film fra Sør. Nærmere bestemt er den en thrillerkomedie, hvor thriller- og gangsterelementene nok skal understrekes sterkere enn komedien. Men den inneholder også en del humor, fortrinnsvis av den mørke sorten.

Filmen fletter sammen flere handlingsforløp, med mord, gjeld og en bag av merket Louis Vuitton full av penger som de mest sentrale ingrediensene, der først og fremst den nevnte bagen skal knytte flere skjebner sammen. I starten av filmen oppdages den av hverdagssliteren Jung-man i en oppbevaringsboks på arbeidsplassen hans, hvorpå han lar seg friste til å overta innholdet. Deretter blir vi kjent med det øvrige karaktergalleriet, som i likhet med Jung-man er i pengenød – eller er gangstere av typen som ikke har betenkeligheter med å gå over lik for å innhente større summer de mener å ha krav på.

Tarantino og Coen-brødrene

Beasts Clawing at Straws er en leken og velfortalt film, som med sin nokså intrikate sammenveving av forbryterske plott kan beskrives som både «coensk», «tarantinoesque» og neo-noirsk. Personskildringene er en smule karikerte, noe som både bidrar til filmens humor og til å holde styr på det brede karaktergalleriet. Samtidig er de ikke fullstendig strippet for genuint menneskelige trekk – om enn med unntak av et par reale bad guys, som jeg allerede har vært inne på.

Likevel er det litt vanskelig å virkelig holde med noen av rollefigurene, kanskje særlig fordi de mest sympatiske – eventuelt minst usympatiske – forsvinner ut av fortellingen i lengre perioder. Når partnervold introduseres som motivasjon for lysskye planer istedenfor kun ønsket om å berike seg, føles dette som et velkomment innslag filmen gjerne kunne hatt flere av. Man kan nemlig innvende at det blir i overkant mye pengejag.

De evinnelige pengene

Men man skal vel heller ikke underslå at penger angivelig er det som får kloden til å gå rundt. Dessuten er de evinnelige grunkene, som gjerne kommer fra ran eller forsikringssvindel, en slags grunnleggende og nærmest uunngåelig bestanddel i de klassiske noir-fortellingene filmskaperen åpenbart har sett til, samt i mange av Coen-brødrenes filmer. Riktignok i noe mindre grad hos Tarantino, men inspirasjonen fra ham er uansett tydeligere i fortellerstruktur og til dels karaktertyper.

Beasts Clawing at Straws er en underholdende, stilfull og imponerende solid debutfilm. Den er kanskje ikke voldsomt original, men har nok av personlig egenart til at Kim Yong-hoon på ingen måte framstår som noen kopist. Og referansene hans er det ingen ting å si på.

Filmen vises i programseksjonen Nye Stemmer under årets Film fra Sør-festival, og er tilgjengelig digitalt i perioden 26. november til 15. desember.